Dersom man så bort fra de som døde den første måneden etter åpen hjertekirurgi, var sannsynligheten for å overleve høyere de neste fire årene enn det som er forventet for like gamle personer. De tre påfølgende årene var overlevelsen like god som forventet, mens hjerteopererte hadde dårligere overlevelse enn forventet fra år åtte og utover. Studien, som også ble presentert under ESC-kongressen i Roma tidligere i år, baserer seg på informasjon om 8564 pasienter som gjennomgikk koronar bypass, klaffekirurgi eller begge deler ved St. Olavs hospital mellom 2000 og 2014.

Økt dødelighet blant yngre

Det var imidlertid først og fremst menn over 70 år som levde lenger dersom de hadde gjennomgått hjertekirurgi. For kvinner og for yngre pasienter av begge kjønn var det motsatt. Kvinner lever generelt lenger enn menn, men denne forskjellen var tilsynelatende visket ut blant hjerteopererte. Og for hjerteopererte under 70 år var dødeligheten høyere enn blant folk flest i samme alder selv etter justering for andre sykdommer og røyking.

– Å bli hjerteoperert i relativt ung alder betyr vanligvis at man har alvorlig hjerte- og karsykdom. Den lavere langtidsoverlevelsen blant yngre pasienter og kvinner kan skyldes en mer aggressiv sykdom, sier førsteforfatter og NTNU-stipendiat Tone Bull Enger i en sak publisert på Gemini.no.

Samtidig indikerer studien at høy alder i seg selv ikke bør være en grunn til å fraråde hjerteoperasjon.

– Den gode overlevelsen blant eldre kan selvfølgelig skyldes at kirurgene er selektive når de vurderer om en pasient er egnet til operasjon. Det som betyr mest for om operasjon er mulig, er risikofaktorer og generell helsetilstand. De som egner seg for en hjerteoperasjon vil derfor kunne være ved generelt bedre helse totalt sett sammenliknet med landsgjennomsnittet for aldersgruppa, sier Bull Enger.

Økt risiko ved klaffekirurgi

Totalt døde 2044 av de 8564 pasientene i studien i løpet av oppfølgingsperioden fram til utgangen av 2014. 184 døde innen 30 dager etter operasjonen, og de aller fleste av disse hadde hjerte- og karsykdom som registrert dødsårsak. Hjerte- og karsykdom var dødsårsak hos om lag halvparten av de som døde senere i oppfølgingsperioden. 86,9 % av pasientene levde fortsatt fem år etter operasjonen, mens 69,3 % levde etter ti år.

Dødeligheten var høyere for de som fikk satt inn ny hjerteklaff enn for de som kun gjennomgikk en koronar bypass-operasjon. Forskjellen i dødelighet etter de ulike inngrepene gjorde seg imidlertid ikke gjeldende før åtte år etter operasjonen: Mens de som ble bypass-opererert for trange blodårer i hjertet fortsatt hadde bedre overlevelse enn forventet etter åtte år, var det motsatte tilfellet for de som hadde gjennomgått samtidig eller isolert klaffeoperasjon.

– Det er forventet at mer kompliserte inngrep har høyere risiko. Tiltak for å forebygge videre sykdomsutvikling er svært standardisert i etterkant av bypass-operasjon. Flere studier har vist god effekt av lignende tiltak også etter andre prosedyrer, men det mangler faste retningslinjer, og oppfølgingen er dermed mer opp til den enkelte lege. Kanskje det kan være noe å vinne på å etablere fastere retningslinjer også for andre grupper? sier Bull Enger, og peker blant annet på kolesterolsenkende og blodplatehemmende behandling som mulige sekundærpreventive tiltak etter klaffekirurgi.

Få endringer over tid

Forskerne så også på eventuelle forskjeller mellom pasienter som ble operert i periodene 2000–2004, 2005–2008, og 2010–2014. Gjennomsnittsalderen og andelen kvinner holdt seg konstant gjennom perioden. Mellom 2000 og 2014 sank imidlertid antallet koronar bypass-operasjoner gradvis, mens det ikke var noen endring for de øvrige inngrepene.

De som ble operert mot slutten av perioden hadde oftere diabetes, kols og svekket hjertefunksjon sammenlignet med de tidligste årene, mens nyrefunksjonen var bedre. Det var også flere hasteoperasjoner i den seneste tidsperioden. Det var derimot ikke noen forskjell på komplikasjoner i etterkant av operasjonen, og heller ingen endringer i overlevelse fra tidlig til sent i perioden. Pasientene i den siste perioden ble sendt hjem fra sykehuset etter gjennomsnittlig fem dager, sammenlignet med sju dager for de som ble operert mellom 2000 og 2004.

Samlet konkluderer forskerne med at langtidsoverlevelsen etter hjertekirurgi er svært god, men at de har identifisert tre grupper hjerteopererte som bør få økt oppmerksomhet, nemlig kvinner, pasienter under 70 år og pasienter som gjennomgår klaffekirurgi. Videre understreker de at den gunstige effekten av kirurgi vil avta over tid, og at det viktigste tiltaket for å forbedre langtidsprognosen etter hjertekirurgi er å kontrollere risikofaktorer som hindrer ny sykdom.

LES OGSÅ:

Genene kan påvirke hvilke hjerteopererte som får komplikasjoner i etterkant

 

Del: Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone

Leave a reply