Høye nivåer av det vitaminlignende stoffet kolin er kjent for å øke risikoen for hjerte- og karsykdommer. Hos røykere kan det vise seg å være omvendt.
Hjertekrampe – angina pectoris – er et symptom på at hjertet ikke får tilstrekkelig blod på grunn av åreforkalkning i blodårene inn til hjertet. Man skiller mellom stabil og ustabil angina pectoris. Stabil angina pectoris skyldes som regel et trangt parti – en stenose – i en eller flere av kransarteriene, og gir kun smerteanfall i brystet ved fysisk anstrengelse eller sterke følelsesreaksjoner. Smertene kjennes bak brystbeinet og beskrives som sammenklemmende. Stråling ut i venstre skulder og arm er ikke uvanlig. I overkant av 100.000 nordmenn er diagnostisert med hjertekrampe. Høyt blodtrykk, høyt kolesterol, røyking, inaktivitet og diabetes øker risikoen for sykdommen. Dødeligheten som følge av angina pectoris har avtatt betydelig de siste 15–20 årene, selv om forekomsten er uendret.
Artikler om Hjertekrampe:
Brystsmerter – må det være hjertet?
Publisert: - Postet i: Hjerteblogg - Merket med emne: Hjerteinfarkt, Hjertekrampe, KoronarsykdomEn ny studie fra fire norske legevakter viser hvor ofte hjerte- og karsykdom er årsaken til at pasienter oppsøker legevakta med smerter i brystet.
Svangerskapsforgiftning kan skyldes samme gener som hjerte- og karsykdom
Publisert: - Postet i: Hjerteblogg - Merket med emne: Genetikk, Hjerneslag, Hjerteinfarkt, Hjertekrampe, Hjertesvikt, KoronarsykdomGener som øker risikoen for svangerskapsforgiftning hos gravide kan være de samme som forklarer noen kjente risikofaktorer for hjerte- og karsykdom. Nå har forskerne mål om å kunne identifisere kvinner som har økt risiko for begge sykdommene.
Livsviktig forskning på hjerte- og karsykdommer