nasjonal forskning på hjerte- og karsykdommer
Hjertekrampe – angina pectoris – er et symptom på at hjertet ikke får tilstrekkelig blod på grunn av åreforkalkning i blodårene inn til hjertet. Man skiller mellom stabil og ustabil angina pectoris. Stabil angina pectoris skyldes som regel et trangt parti – en stenose – i en eller flere av kransarteriene, og gir kun smerteanfall i brystet ved fysisk anstrengelse eller sterke følelsesreaksjoner. Smertene kjennes bak brystbeinet og beskrives som sammenklemmende. Stråling ut i venstre skulder og arm er ikke uvanlig. I overkant av 100.000 nordmenn er diagnostisert med hjertekrampe. Høyt blodtrykk, høyt kolesterol, røyking, inaktivitet og diabetes øker risikoen for sykdommen. Dødeligheten som følge av angina pectoris har avtatt betydelig de siste 15–20 årene, selv om forekomsten er uendret.
Inntak av B-vitaminer kan være avgjørende for om en genvariant reduserer eller øker risikoen, ifølge en ny studie fra Bergen.
Målinger av biomarkører for betennelse og blodproppdannelse i blodet kan bidra til å forbedre risikovurderingen av pasienter med mistenkt hjerteinfarkt eller ustabil angina, viser en studie fra Stavanger.
D-vitaminnivåene i blodet til pasienter med stabil angina pectoris var langt høyere i august enn i mars. Da forskerne brukte en analysemodell som tar høyde for årstidsvariasjonen og beregner gjennomsnittlig D-vitaminnivå gjennom hele året, ble en andel av de som hadde normale testresultater reklassifisert med utilstrekkelige D-vitaminnivåer.
Også hjertepasienter over 80 år har best effekt av invasive inngrep for å åpne trange blodårer, viser en ny norsk studie publisert i det ledende medisintidsskriftet The Lancet. Resultatene kan bidra til å styrke behandlingen av eldre med hjerteinfarkt eller ustabil angina pectoris.
Pasienter med stabil angina pectoris kan ha ekstra stor effekt av å trene for å stabilisere plakkene i kransårene.
Lokalsykehusene sender hjertepasienter til større regionsykehus når det er behov for å ta bilder av og eventuelt åpne opp trange koronarårer. En ny studie viser at det både er tid og ressurser å spare på å transportere pasientene tilbake til lokalsykehuset samme dag som utredning og behandling.
Livsviktig forskning på hjerte- og karsykdommerHjerte- og karsykdommer troner øverst blant dødsårsakene i Norge (31%), og tar livet av mer enn 13.000 nordmenn hvert år. I tillegg reduseres livskvaliteten for mange som følge av hjerteinfarkt, hjertekrampe (angina pectoris), hjertesvikt, hjerneslag og andre kardiovaskulære sykdommer. Årsakene er både arvelige faktorer, miljøfaktorer som røyking, høyt blodtrykk, høyt kolesterolnivå og diabetes. Heldigvis dør stadig færre i Norge av kardiovaskulære sykdommer – grunnet ny forskning, bedre kunnskap i befolkningen, økt fokus på kosthold og trening og ikke minst bedre behandling.
UNIKARD er en nasjonal satsning med internasjonale ambisjoner innen forskning på hjerte- og karsykdommer. UNIKARD jobber for bedre kvalitet og økt satsning på kardiovaskulær forskning, i tillegg til å være en pådriver for å ta i bruk nye behandlingsstrategier for pasienter med hjerte- og karsykdommer i norsk helsevesen. UNIKARD ønsker å vise politikere, journalister og den allmenne befolkningen at det skjer mye innen hjerte- og karforskningen i Norge.