nasjonal forskning på hjerte- og karsykdommer
Hjertekrampe – angina pectoris – er et symptom på at hjertet ikke får tilstrekkelig blod på grunn av åreforkalkning i blodårene inn til hjertet. Man skiller mellom stabil og ustabil angina pectoris. Stabil angina pectoris skyldes som regel et trangt parti – en stenose – i en eller flere av kransarteriene, og gir kun smerteanfall i brystet ved fysisk anstrengelse eller sterke følelsesreaksjoner. Smertene kjennes bak brystbeinet og beskrives som sammenklemmende. Stråling ut i venstre skulder og arm er ikke uvanlig. I overkant av 100.000 nordmenn er diagnostisert med hjertekrampe. Høyt blodtrykk, høyt kolesterol, røyking, inaktivitet og diabetes øker risikoen for sykdommen. Dødeligheten som følge av angina pectoris har avtatt betydelig de siste 15–20 årene, selv om forekomsten er uendret.
Yungpeng Ding ved Universitetet i Bergen har studert hvordan genene våre kan påvirke sammenhengen mellom nivåene av aminosyrene glysin og serin i blodet og risikoen for hjerteinfarkt hos pasienter med stabil hjertesykdom.
Lave nivåer av aminosyren glysin er koblet til økt risiko for hjerteinfarkt ved angina. Men det gjelder ikke for alle pasientene. Og selv om nivåene aminosyren serin generelt ikke var koblet til infarktrisiko i denne studien, hadde pasienter med en spesifikk genvariant økt risiko ved lave nivåer.
Hjertepasienter som røyker har lavere nivåer av betennelsesproteinet interleukin-12 i blodet enn andre hjertepasienter. Forskere i Oslo har undersøkt om mikromolekylet MiR-21 kan forklare hvorfor det er sånn.
En studie fra Høgskolen i Sørøst-Norge tyder på at pasienter med type 2-diabetes bør trene med høy intensitet. Andre norske studier fra uke 5 knytter både urinsyre og acylkarnitiner i blodet til økt hjerte- og karrisiko i ulike pasientgrupper.
– Styrker allerede eksisterende data som viser at tidlig invasiv behandlingsstrategi både reduserer og utsetter død, hjerteinfarkt og innleggelser med ustabilt koronarsyndrom.
«Dyre medikamentstenter er ikke bedre enn vanlige metallstenter», skrev medier over hele verden etter at NorStent-studien ble presentert på verdens største hjerteforskningskongress denne uka. Likevel mener internasjonale eksperter fortsatt at medikamentstentene er klart best, og at dagens retningslinjer for behandling ikke bør endres.
Livsviktig forskning på hjerte- og karsykdommerHjerte- og karsykdommer troner øverst blant dødsårsakene i Norge (31%), og tar livet av mer enn 13.000 nordmenn hvert år. I tillegg reduseres livskvaliteten for mange som følge av hjerteinfarkt, hjertekrampe (angina pectoris), hjertesvikt, hjerneslag og andre kardiovaskulære sykdommer. Årsakene er både arvelige faktorer, miljøfaktorer som røyking, høyt blodtrykk, høyt kolesterolnivå og diabetes. Heldigvis dør stadig færre i Norge av kardiovaskulære sykdommer – grunnet ny forskning, bedre kunnskap i befolkningen, økt fokus på kosthold og trening og ikke minst bedre behandling.
UNIKARD er en nasjonal satsning med internasjonale ambisjoner innen forskning på hjerte- og karsykdommer. UNIKARD jobber for bedre kvalitet og økt satsning på kardiovaskulær forskning, i tillegg til å være en pådriver for å ta i bruk nye behandlingsstrategier for pasienter med hjerte- og karsykdommer i norsk helsevesen. UNIKARD ønsker å vise politikere, journalister og den allmenne befolkningen at det skjer mye innen hjerte- og karforskningen i Norge.