hjertekompresjoner

Under hjerte-lunge-redning ved hjertestans ønsker man å utføre kompresjoner på de to hjertekamrene, slik at kompresjonene bidrar til å pumpe mest mulig blod ut i kroppen. Hvis man derimot komprimerer strukturene som fører blodet ut av venstre hjertekammer – nærmere bestemt utløpstrakten, aortaklaffen og aortaroten – risikerer man å hemme strømmen av blod ut fra hjertet. I dag går anbefalingene ut på å komprimere med hendene på brystbeinet midt mellom brystvortene, men tidligere studier har indikert at dette neppe er den optimale posisjonen rent anatomisk. Nå har norske forskere prøvd å finne ut hvor på brystet man faktisk bør trykke for å få størst effekt av kompresjonene.

Hos totalt 144 voksne som var henvist til MR lokaliserte forskerne de anatomiske strukturene i hjertet. Flertallet av pasientene hadde hjertesykdom, og utvalget kan dermed anses som representativt for typiske hjertestanspasienter. Hos bare 2 % av hjertepasientene lå venstre og høyre ventrikkel under det anbefalte området for hjertekompresjoner, mens de strukturene man gjerne vil unngå å klemme av lå i dette området hos nesten halvparten av pasientene i denne gruppa. For de pasientene som ikke hadde noen kliniske funn på MR var saken annerledes: her lå hjertekamrene rett under det anbefalte området hos ca. halvparten, mens bare en femtedel hadde utløpstrakten, aortaklaffen og aortaroten i dette området.

Interessant nok var ikke venstre ventrikkel den dominerende strukturen i området rett under sentrum av brystbeinet hos en eneste av pasientene i studien. Basert på teorien om at det er den direkte kompresjonen av hjertekamrene som gir blodsirkulasjon ved hjerte-lunge-redning, definerte forskerne et hypotetisk «optimalt kompresjonpunkt» hos hver enkelt pasient. Dette punktet lå i gjennomsnitt 3,2 cm til venstre og 1,6 cm lavere enn sentrum av brystbeinet.

Forskerne brukte også MR-bildene til å vurdere dagens anbefalinger om ca. 5 cm dype kompresjoner. Funnene tyder på at en kompresjonsdybde på inntil 6 cm er akseptabel for voksne menn. Imidlertid vil denne kompresjonsdybden for over halvparten av kvinnene potensielt kunne skade pasienten. En begrensning ved en slik studie er at opptakene ikke gjøres under hjerte-lunge-redning, og forskerne tar til orde for en klinisk studie som ser nærmere på individuelt tilpassede anbefalinger for optimal dybde og trykkpunkt for hjertekompresjoner.

Del: Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone

Leave a reply