nasjonal forskning på hjerte- og karsykdommer
Hvert år legges nærmere 15.000 nordmenn inn på sykehus med akutt hjerteinfarkt, og hjerteinfarkt er den vanligste dødsårsaken her i landet. Hjerteinfarkt oppstår når en blodpropp tetter igjen en av hjertets kransarterier slik at blod- og oksygenforsyningen til en del av hjertet hindres. Hjertet vil ta skade etter få minutter, og hvis blodtilførselen er avskåret for lenge vil den delen av hjertet som ikke får blod dø. Det døde vevet utgjør selve infarktet.
Røyking, høyt kolesterol, inaktivitet og høyt blodtrykk er de viktigste risikofaktorene for hjerteinfarkt, og de vanligste symptomene inkluderer tungpust og klemmende brystsmerter som kan stråle ut mot venstre arm. Hjerteinfarkt forbindes imidlertid ikke alltid med smerte, og symptomene opptrer ofte annerledes hos kvinner enn hos menn. Det er viktig å reagere raskt på symptomer og få legebehandling med det samme. I dag overlever mer enn ni av ti personer et akutt hjerteinfarkt, men en del utvikler hjertesvikt isom følge av infarktet.
STEMI-infarkter utgjør om lag 30 % av hjerteinfarktene og innebærer at en kransarterie er fullstendig blokkert, noe som vil oppdages ved at ST-segmentet på et ekkokardiogram er elevert. STEMI-infarkter krever akuttbehandling for å fjerne blodproppen. Ved hjerteinfarkt uten ST-elevasjon (NSTEMI) trengs en prøve av troponin-nivåene i blodet for å skille infarktet fra ustabil angina pectoris. Troponin er en markør for celledød i hjertet.
– Det er veldig positivt at vi nå vet at de virker også mot risikoen for hjerteinfarkt og hjerneslag.
– Vi vet at det i våre nordiske land er høyest forekomst av akutte hjerteinfarkt på den kaldeste tiden av året.
Forskere ved Oslo universitetssykehus har utviklet en ny metode som deler inn MR-bilder av venstre hjertekammer i segmenter 20 ganger raskere og likevel er like presis som den tidkrevende manuelle metoden.
Opplysningene i det relativt nyopprettede nasjonale hjerteinfarktregisteret er i all hovedsak registrert på en svært god måte. På noen områder er det likevel forbedringspotensial, viser en ny studie.
Langendorff-modellen er mye brukt i eksperimentell hjerteforskning. En ny norsk studie tyder på at ballongen som måler trykket i venstre hjertekammer under eksperimentene påvirker resultatene og kan gjøre studiene vanskelige å tolke.
Personer som får hjerteinfarkt uten å merke det selv har høyere toleranse for smerte enn personer som kjenner brystsmerter når de rammes.
Livsviktig forskning på hjerte- og karsykdommerHjerte- og karsykdommer troner øverst blant dødsårsakene i Norge (31%), og tar livet av mer enn 13.000 nordmenn hvert år. I tillegg reduseres livskvaliteten for mange som følge av hjerteinfarkt, hjertekrampe (angina pectoris), hjertesvikt, hjerneslag og andre kardiovaskulære sykdommer. Årsakene er både arvelige faktorer, miljøfaktorer som røyking, høyt blodtrykk, høyt kolesterolnivå og diabetes. Heldigvis dør stadig færre i Norge av kardiovaskulære sykdommer – grunnet ny forskning, bedre kunnskap i befolkningen, økt fokus på kosthold og trening og ikke minst bedre behandling.
UNIKARD er en nasjonal satsning med internasjonale ambisjoner innen forskning på hjerte- og karsykdommer. UNIKARD jobber for bedre kvalitet og økt satsning på kardiovaskulær forskning, i tillegg til å være en pådriver for å ta i bruk nye behandlingsstrategier for pasienter med hjerte- og karsykdommer i norsk helsevesen. UNIKARD ønsker å vise politikere, journalister og den allmenne befolkningen at det skjer mye innen hjerte- og karforskningen i Norge.