Hjerteinfarkt: hjerte- og karsykdommer

Hvert år legges nærmere 15.000 nordmenn inn på sykehus med akutt hjerteinfarkt, og hjerteinfarkt er den vanligste dødsårsaken her i landet. Hjerteinfarkt oppstår når en blodpropp tetter igjen en av hjertets kransarterier slik at blod- og oksygenforsyningen til en del av hjertet hindres. Hjertet vil ta skade etter få minutter, og hvis blodtilførselen er avskåret for lenge vil den delen av hjertet som ikke får blod dø. Det døde vevet utgjør selve infarktet.

 

Røyking, høyt kolesterol, inaktivitet og høyt blodtrykk er de viktigste risikofaktorene for hjerteinfarkt, og de vanligste symptomene inkluderer tungpust og klemmende brystsmerter som kan stråle ut mot venstre arm. Hjerteinfarkt forbindes imidlertid ikke alltid med smerte, og symptomene opptrer ofte annerledes hos kvinner enn hos menn. Det er viktig å reagere raskt på symptomer og få legebehandling med det samme. I dag overlever mer enn ni av ti personer et akutt hjerteinfarkt, men en del utvikler hjertesvikt isom følge av infarktet.

 

STEMI-infarkter utgjør om lag 30 % av hjerteinfarktene og innebærer at en kransarterie er fullstendig blokkert, noe som vil oppdages ved at ST-segmentet på et ekkokardiogram er elevert. STEMI-infarkter krever akuttbehandling for å fjerne blodproppen. Ved hjerteinfarkt uten ST-elevasjon (NSTEMI) trengs en prøve av troponin-nivåene i blodet for å skille infarktet fra ustabil angina pectoris. Troponin er en markør for celledød i hjertet.


Artikler om Hjerteinfarkt:

Slagambulansen kortet ned tid til livreddende behandling (uke 9)

Publisert: - Postet i: 2017 highlights, Hjerteblogg - Merket med emne: , , , , , , ,

To pasienter med hjernehinneblødning kunne kjøres rett til livreddende behandling i Oslo fordi det var CT-scanner i ambulansen som hentet dem. Og kort opplæring med lommeultralyd kan gjøre at leger stiller mer presise diagnoser. Sjekk ut de åtte studiene som presenteres i ukas sak om den aller nyeste norske hjerte- og karforskningen.

Les hele artikkelen

Fysisk aktive hjertepasienter med høy og normal BMI lever like lenge (uke 8)

Publisert: - Postet i: 2017 highlights, Hjerteblogg - Merket med emne: , , , , , , ,

Overvektige hjertepasienter lever lenger enn normalvektige hjertepasienter. Dette fedmeparadokset gjelder derimot ikke for hjertesyke som er regelmessig fysisk aktive. Den aller nyeste norske forskningen på hjerte- og karsykdom viser blant annet også at høyt utdannede har lavere risiko for å dø av akutt hjerteinfarkt utenfor sykehuset, mens unge voksne har høyere risiko for hjerte- og karsykdom dersom mora deres hadde hadde høyt blodtrykk i minst ett svangerskap.

Les hele artikkelen

Høyere BMI = større risiko for hjerteflimmer (uke 7)

Publisert: - Postet i: 2017 highlights, Hjerteblogg - Merket med emne: , , , , , , , , , , ,

En stor meta-analyse kobler både høyere BMI og midjemål til gradvis økt risiko for atrieflimmer. En annen samlestudie knytter lave D-vitaminnivåer til økt risiko for å dø av hjerte- og karsykdom. Og hvordan blodtrykket reagerer på moderat trening kan ha betydning for hvem som får hjerte- og karsykdom mange år senere.

Les hele artikkelen

Økt risiko for kreft etter hjerteinfarkt (uke 6)

Publisert: - Postet i: 2017 highlights, Hjerteblogg - Merket med emne: , , , , , , , , , ,

Mer enn tre år etter et hjerteinfarkt er risikoen for kreft 60 % høyere enn for personer som ikke har hatt infarkt. Blant de øvrige ti artiklene som omtales i ukas sak om fersk norsk hjerte- og karforskning, finner vi hele fire spennende studier om trening.

Les hele artikkelen

4×4-intervaller senker hjerte- og karrisiko ved diabetes 2 (uke 5)

Publisert: - Postet i: 2017 highlights, Hjerteblogg - Merket med emne: , , , , , , , ,

En studie fra Høgskolen i Sørøst-Norge tyder på at pasienter med type 2-diabetes bør trene med høy intensitet. Andre norske studier fra uke 5 knytter både urinsyre og acylkarnitiner i blodet til økt hjerte- og karrisiko i ulike pasientgrupper.

Les hele artikkelen

Pasienter savner oppfølging etter behandling for hjerteinfarkt (uke 4)

Publisert: - Postet i: 2017 highlights, Hjerteblogg - Merket med emne: , , , , , , , , , , ,

Ikke alle pasienter får informasjon om hjerterehabilitering etter utblokking. Hvilepulsen over tid kan ha betydning for hvem som rammes av hjertesykdom og tidlig død. Og det å gå fra en aktiv til stillesittende hverdag kobles til betydelig økt risiko for å dø av hjerte- og karsykdom. Hele 12 norske forskningsartikler omtales i ukas sak om ny forskning.

Les hele artikkelen