nasjonal forskning på hjerte- og karsykdommer
Hvert år legges nærmere 15.000 nordmenn inn på sykehus med akutt hjerteinfarkt, og hjerteinfarkt er den vanligste dødsårsaken her i landet. Hjerteinfarkt oppstår når en blodpropp tetter igjen en av hjertets kransarterier slik at blod- og oksygenforsyningen til en del av hjertet hindres. Hjertet vil ta skade etter få minutter, og hvis blodtilførselen er avskåret for lenge vil den delen av hjertet som ikke får blod dø. Det døde vevet utgjør selve infarktet.
Røyking, høyt kolesterol, inaktivitet og høyt blodtrykk er de viktigste risikofaktorene for hjerteinfarkt, og de vanligste symptomene inkluderer tungpust og klemmende brystsmerter som kan stråle ut mot venstre arm. Hjerteinfarkt forbindes imidlertid ikke alltid med smerte, og symptomene opptrer ofte annerledes hos kvinner enn hos menn. Det er viktig å reagere raskt på symptomer og få legebehandling med det samme. I dag overlever mer enn ni av ti personer et akutt hjerteinfarkt, men en del utvikler hjertesvikt isom følge av infarktet.
STEMI-infarkter utgjør om lag 30 % av hjerteinfarktene og innebærer at en kransarterie er fullstendig blokkert, noe som vil oppdages ved at ST-segmentet på et ekkokardiogram er elevert. STEMI-infarkter krever akuttbehandling for å fjerne blodproppen. Ved hjerteinfarkt uten ST-elevasjon (NSTEMI) trengs en prøve av troponin-nivåene i blodet for å skille infarktet fra ustabil angina pectoris. Troponin er en markør for celledød i hjertet.
Røyking øker risikoen for hjerte- og karsykdom betraktelig. Men funn fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag kan tyde på at det skyldes andre mekanismer enn skader på hjertemuskelceller.
En stor meta-analyse kobler høyere hvilepuls til høyere risiko for å rammes av hjerte- og karsykdom, kreft og tidlig død. En annen av ukas studier viser at risikoen for medfødt hjertefeil er flerdoblet dersom også eldre søsken er rammet.
Trening og risiko for hjerte- og karsykdom er sentrale elementer i mange av de 11 nye norske studiene som ble publisert i første uke av april.
Men ifølge doktorgraden til Ragnhild Røysland er det usikker klinisk nytteverdi av å inkludere osteoprotegerin som prognostisk biomarkør for hjertepasienter.
Et år med trening reduserte ikke nivåene av det betennelsesdannende proteinet fractalkine hos pasienter med både koronar hjertesykdom og type 2-diabetes. Ida Unhammer Njerve har også vist økte fractalkine-nivåer rett etter et hjerteinfarkt i sin doktorgrad.
En høyere andel kvinner enn menn døde i årene etter et akutt hjerteinfarkt, men det kunne forklares av at kvinnene var eldre enn mennene da de ble rammet. Hjertesvikt etter hjerteinfarkt kobles derimot til betydelig økt risiko for å dø uavhengig av andre faktorer i en annen av studiene vi presenterer i vår sak om den aller nyeste norske hjerteforskningen denne uka.
Livsviktig forskning på hjerte- og karsykdommerHjerte- og karsykdommer troner øverst blant dødsårsakene i Norge (31%), og tar livet av mer enn 13.000 nordmenn hvert år. I tillegg reduseres livskvaliteten for mange som følge av hjerteinfarkt, hjertekrampe (angina pectoris), hjertesvikt, hjerneslag og andre kardiovaskulære sykdommer. Årsakene er både arvelige faktorer, miljøfaktorer som røyking, høyt blodtrykk, høyt kolesterolnivå og diabetes. Heldigvis dør stadig færre i Norge av kardiovaskulære sykdommer – grunnet ny forskning, bedre kunnskap i befolkningen, økt fokus på kosthold og trening og ikke minst bedre behandling.
UNIKARD er en nasjonal satsning med internasjonale ambisjoner innen forskning på hjerte- og karsykdommer. UNIKARD jobber for bedre kvalitet og økt satsning på kardiovaskulær forskning, i tillegg til å være en pådriver for å ta i bruk nye behandlingsstrategier for pasienter med hjerte- og karsykdommer i norsk helsevesen. UNIKARD ønsker å vise politikere, journalister og den allmenne befolkningen at det skjer mye innen hjerte- og karforskningen i Norge.