nasjonal forskning på hjerte- og karsykdommer
Hvert år legges nærmere 15.000 nordmenn inn på sykehus med akutt hjerteinfarkt, og hjerteinfarkt er den vanligste dødsårsaken her i landet. Hjerteinfarkt oppstår når en blodpropp tetter igjen en av hjertets kransarterier slik at blod- og oksygenforsyningen til en del av hjertet hindres. Hjertet vil ta skade etter få minutter, og hvis blodtilførselen er avskåret for lenge vil den delen av hjertet som ikke får blod dø. Det døde vevet utgjør selve infarktet.
Røyking, høyt kolesterol, inaktivitet og høyt blodtrykk er de viktigste risikofaktorene for hjerteinfarkt, og de vanligste symptomene inkluderer tungpust og klemmende brystsmerter som kan stråle ut mot venstre arm. Hjerteinfarkt forbindes imidlertid ikke alltid med smerte, og symptomene opptrer ofte annerledes hos kvinner enn hos menn. Det er viktig å reagere raskt på symptomer og få legebehandling med det samme. I dag overlever mer enn ni av ti personer et akutt hjerteinfarkt, men en del utvikler hjertesvikt isom følge av infarktet.
STEMI-infarkter utgjør om lag 30 % av hjerteinfarktene og innebærer at en kransarterie er fullstendig blokkert, noe som vil oppdages ved at ST-segmentet på et ekkokardiogram er elevert. STEMI-infarkter krever akuttbehandling for å fjerne blodproppen. Ved hjerteinfarkt uten ST-elevasjon (NSTEMI) trengs en prøve av troponin-nivåene i blodet for å skille infarktet fra ustabil angina pectoris. Troponin er en markør for celledød i hjertet.
Forskere har oppdaget en sammenheng mellom økt risiko for hjerteinfarkt og en genvariant som har betydning for reparasjon av skadet DNA.
Hos både kvinner og menn så forskerne at de som hadde mest plakk i blodårene i hjertet også hadde mest redusert blodgjennomstrømning, uavhengig av om årene hadde innsnevringer eller ikke.
Nivåene av hjerteskademarkøren troponin I kan også si noe om framtidig risiko for å dø av hjerte- og karsykdom. Nå har forskere ved Akershus universitetssykehus oppdaget at denne sammenhengen er sterkere for kvinner enn menn.
Størrelsen på et indusert hjerteinfarkt var nesten halvert hos fete mus som hadde trent sammenlignet med fete mus som ikke hadde trent. Årsaken er at trening gjør at hjertet utnytter oksygen mer effektivt.
Forskerne analyserte langtidsblodsukkeret til mer enn 2.500 pasienter med mistenkt stabil angina pectoris (hjertekrampe), som ikke hadde diabetes. Det var ingen sammenheng mellom nivåene og risiko for senere hjerteinfarkt eller hjertedød blant disse pasientene.
Svært få som opplever sitt første hjerteinfarkt har ideelle nivåer av alle de vanligste risikofaktorene. Små forbedringer av nordmenns helse kan bidra til å redusere antallet infarkter med 15 %.
Livsviktig forskning på hjerte- og karsykdommerHjerte- og karsykdommer troner øverst blant dødsårsakene i Norge (31%), og tar livet av mer enn 13.000 nordmenn hvert år. I tillegg reduseres livskvaliteten for mange som følge av hjerteinfarkt, hjertekrampe (angina pectoris), hjertesvikt, hjerneslag og andre kardiovaskulære sykdommer. Årsakene er både arvelige faktorer, miljøfaktorer som røyking, høyt blodtrykk, høyt kolesterolnivå og diabetes. Heldigvis dør stadig færre i Norge av kardiovaskulære sykdommer – grunnet ny forskning, bedre kunnskap i befolkningen, økt fokus på kosthold og trening og ikke minst bedre behandling.
UNIKARD er en nasjonal satsning med internasjonale ambisjoner innen forskning på hjerte- og karsykdommer. UNIKARD jobber for bedre kvalitet og økt satsning på kardiovaskulær forskning, i tillegg til å være en pådriver for å ta i bruk nye behandlingsstrategier for pasienter med hjerte- og karsykdommer i norsk helsevesen. UNIKARD ønsker å vise politikere, journalister og den allmenne befolkningen at det skjer mye innen hjerte- og karforskningen i Norge.