nasjonal forskning på hjerte- og karsykdommer
Hvert år legges nærmere 15.000 nordmenn inn på sykehus med akutt hjerteinfarkt, og hjerteinfarkt er den vanligste dødsårsaken her i landet. Hjerteinfarkt oppstår når en blodpropp tetter igjen en av hjertets kransarterier slik at blod- og oksygenforsyningen til en del av hjertet hindres. Hjertet vil ta skade etter få minutter, og hvis blodtilførselen er avskåret for lenge vil den delen av hjertet som ikke får blod dø. Det døde vevet utgjør selve infarktet.
Røyking, høyt kolesterol, inaktivitet og høyt blodtrykk er de viktigste risikofaktorene for hjerteinfarkt, og de vanligste symptomene inkluderer tungpust og klemmende brystsmerter som kan stråle ut mot venstre arm. Hjerteinfarkt forbindes imidlertid ikke alltid med smerte, og symptomene opptrer ofte annerledes hos kvinner enn hos menn. Det er viktig å reagere raskt på symptomer og få legebehandling med det samme. I dag overlever mer enn ni av ti personer et akutt hjerteinfarkt, men en del utvikler hjertesvikt isom følge av infarktet.
STEMI-infarkter utgjør om lag 30 % av hjerteinfarktene og innebærer at en kransarterie er fullstendig blokkert, noe som vil oppdages ved at ST-segmentet på et ekkokardiogram er elevert. STEMI-infarkter krever akuttbehandling for å fjerne blodproppen. Ved hjerteinfarkt uten ST-elevasjon (NSTEMI) trengs en prøve av troponin-nivåene i blodet for å skille infarktet fra ustabil angina pectoris. Troponin er en markør for celledød i hjertet.
Hjertepasienter som oppgav at de spiste langt mer enn de anbefalte mengdene mettet fett hadde ikke økt risiko for akutt hjerteinfarkt eller tidlig død sammenlignet med de som holdt seg innenfor anbefalingene.
For første gang har forskere studert hvordan iskemisk fjernprekondisjonering beskytter venstre hjertekammer hos mennesker under en operasjon.
En ny studie fra Bergen bekrefter at en spesifikk del av DNA-et vårt inneholder interessant informasjon om risikoen for type 2-diabetes og koronar hjertesykdom.
– Underforbruk av disse medisinene i en så stor gruppe av befolkningen er en stor folkehelseutfordring, sier forskerne.
– Kanskje de med lav utdanning ikke er like oppmerksomme på symptomene som de som har høyere utdanning, eller kanskje de ikke er like flinke til å endre livsstil etter et hjerteinfarkt, sier forskerne.
Variasjon i størrelsen på røde blodceller er forbundet med økt risiko for å få hjerteinfarkt for første gang.
Livsviktig forskning på hjerte- og karsykdommerHjerte- og karsykdommer troner øverst blant dødsårsakene i Norge (31%), og tar livet av mer enn 13.000 nordmenn hvert år. I tillegg reduseres livskvaliteten for mange som følge av hjerteinfarkt, hjertekrampe (angina pectoris), hjertesvikt, hjerneslag og andre kardiovaskulære sykdommer. Årsakene er både arvelige faktorer, miljøfaktorer som røyking, høyt blodtrykk, høyt kolesterolnivå og diabetes. Heldigvis dør stadig færre i Norge av kardiovaskulære sykdommer – grunnet ny forskning, bedre kunnskap i befolkningen, økt fokus på kosthold og trening og ikke minst bedre behandling.
UNIKARD er en nasjonal satsning med internasjonale ambisjoner innen forskning på hjerte- og karsykdommer. UNIKARD jobber for bedre kvalitet og økt satsning på kardiovaskulær forskning, i tillegg til å være en pådriver for å ta i bruk nye behandlingsstrategier for pasienter med hjerte- og karsykdommer i norsk helsevesen. UNIKARD ønsker å vise politikere, journalister og den allmenne befolkningen at det skjer mye innen hjerte- og karforskningen i Norge.