Hjerteinfarkt: hjerte- og karsykdommer

Atrieflimmer, eller forkammerflimmer, er en av de vanligste forstyrrelsene av hjerterytmen og rammer om lag 1 % av alle nordmenn. De fleste av disse er over 50 år, og 10 % av befolkningen over 80 år har atrieflimmer. Tilstanden skyldes at pacemakercellene i hjertets forkamre aktiveres uregelmessig med en frekvens på mer enn 350 slag i minuttet. AV-knuten blokkerer delvis impulsene som overføres videre til ventriklene, som dermed ikke slår like fort. Hjertefrekvensen ved atrieflimmer vil ofte være mellom 100 og 150 slag i minuttet. Hjerteflimmer opptrer ofte anfallsvis, men blir senere gjerne permanent. Hos seks av ti er annen hjertesykdom årsaken til hjerteflimmer. Atrieflimmer øker risikoen for dannelsen av blodpropper i hjertets venstre forkammer, og dersom disse løsner kan de fraktes med blodstrømmen og føre til hjerneslag. Man antar at nesten en tredel av samtlige hjerneslag skyldes komplikasjoner av atrieflimmer.

 

Ventrikkelflimmer betegner svært raske og ufullstendige sammentrekninger av hjertekamrene med en frekvens på mellom 400 og 600 slag i minuttet. Dette stanser pumpevirksomheten til hjertet og må behandles straks for å forhindre død.


Artikler om Hjerteflimmer:


Høyere BMI = større risiko for hjerteflimmer (uke 7)

Publisert: - Postet i: 2017 highlights, Hjerteblogg - Merket med emne: , , , , , , , , , , ,

En stor meta-analyse kobler både høyere BMI og midjemål til gradvis økt risiko for atrieflimmer. En annen samlestudie knytter lave D-vitaminnivåer til økt risiko for å dø av hjerte- og karsykdom. Og hvordan blodtrykket reagerer på moderat trening kan ha betydning for hvem som får hjerte- og karsykdom mange år senere.

Les hele artikkelen

Pasienter savner oppfølging etter behandling for hjerteinfarkt (uke 4)

Publisert: - Postet i: 2017 highlights, Hjerteblogg - Merket med emne: , , , , , , , , , , ,

Ikke alle pasienter får informasjon om hjerterehabilitering etter utblokking. Hvilepulsen over tid kan ha betydning for hvem som rammes av hjertesykdom og tidlig død. Og det å gå fra en aktiv til stillesittende hverdag kobles til betydelig økt risiko for å dø av hjerte- og karsykdom. Hele 12 norske forskningsartikler omtales i ukas sak om ny forskning.

Les hele artikkelen