nasjonal forskning på hjerte- og karsykdommer
Atrieflimmer, eller forkammerflimmer, er en av de vanligste forstyrrelsene av hjerterytmen og rammer om lag 1 % av alle nordmenn. De fleste av disse er over 50 år, og 10 % av befolkningen over 80 år har atrieflimmer. Tilstanden skyldes at pacemakercellene i hjertets forkamre aktiveres uregelmessig med en frekvens på mer enn 350 slag i minuttet. AV-knuten blokkerer delvis impulsene som overføres videre til ventriklene, som dermed ikke slår like fort. Hjertefrekvensen ved atrieflimmer vil ofte være mellom 100 og 150 slag i minuttet. Hjerteflimmer opptrer ofte anfallsvis, men blir senere gjerne permanent. Hos seks av ti er annen hjertesykdom årsaken til hjerteflimmer. Atrieflimmer øker risikoen for dannelsen av blodpropper i hjertets venstre forkammer, og dersom disse løsner kan de fraktes med blodstrømmen og føre til hjerneslag. Man antar at nesten en tredel av samtlige hjerneslag skyldes komplikasjoner av atrieflimmer.
Ventrikkelflimmer betegner svært raske og ufullstendige sammentrekninger av hjertekamrene med en frekvens på mellom 400 og 600 slag i minuttet. Dette stanser pumpevirksomheten til hjertet og må behandles straks for å forhindre død.
En stor meta-analyse kobler høyere hvilepuls til høyere risiko for å rammes av hjerte- og karsykdom, kreft og tidlig død. En annen av ukas studier viser at risikoen for medfødt hjertefeil er flerdoblet dersom også eldre søsken er rammet.
Hjertebloggen omtaler fem norske studier innen hjerte- og karsykdom publisert i uke 13 av 2017.
En stor meta-analyse kobler både høyere BMI og midjemål til gradvis økt risiko for atrieflimmer. En annen samlestudie knytter lave D-vitaminnivåer til økt risiko for å dø av hjerte- og karsykdom. Og hvordan blodtrykket reagerer på moderat trening kan ha betydning for hvem som får hjerte- og karsykdom mange år senere.
Ikke alle pasienter får informasjon om hjerterehabilitering etter utblokking. Hvilepulsen over tid kan ha betydning for hvem som rammes av hjertesykdom og tidlig død. Og det å gå fra en aktiv til stillesittende hverdag kobles til betydelig økt risiko for å dø av hjerte- og karsykdom. Hele 12 norske forskningsartikler omtales i ukas sak om ny forskning.
– Ved at du har kjennskap til din normale hvilepuls, har du et utgangspunkt å sammenligne med ved mistanke om unormal hurtig puls.
De nye blodfortynnende medikamentene apiksaban og dabigatran var forbundet med lavere risiko for klinisk relevante blødninger enn det eldre legemiddelet warfarin.
Livsviktig forskning på hjerte- og karsykdommerHjerte- og karsykdommer troner øverst blant dødsårsakene i Norge (31%), og tar livet av mer enn 13.000 nordmenn hvert år. I tillegg reduseres livskvaliteten for mange som følge av hjerteinfarkt, hjertekrampe (angina pectoris), hjertesvikt, hjerneslag og andre kardiovaskulære sykdommer. Årsakene er både arvelige faktorer, miljøfaktorer som røyking, høyt blodtrykk, høyt kolesterolnivå og diabetes. Heldigvis dør stadig færre i Norge av kardiovaskulære sykdommer – grunnet ny forskning, bedre kunnskap i befolkningen, økt fokus på kosthold og trening og ikke minst bedre behandling.
UNIKARD er en nasjonal satsning med internasjonale ambisjoner innen forskning på hjerte- og karsykdommer. UNIKARD jobber for bedre kvalitet og økt satsning på kardiovaskulær forskning, i tillegg til å være en pådriver for å ta i bruk nye behandlingsstrategier for pasienter med hjerte- og karsykdommer i norsk helsevesen. UNIKARD ønsker å vise politikere, journalister og den allmenne befolkningen at det skjer mye innen hjerte- og karforskningen i Norge.