nasjonal forskning på hjerte- og karsykdommer
Den nyeste forskningen innen hjerte- og karsykdom.
En ny doktorgrad viser klare sammenhenger mellom ulike mål på fedme og risiko for å få blodpropp i bein eller lunge. Personer med fedme som går ytterligere opp i vekt har ekstra høy risiko.
Personer som fortsatt er i live ett år etter et hjerneslag har fremdeles vesentlig høyere risiko for tidlig død enn de som ikke har hatt slag. En ny doktorgrad viser videre at slagpasienter som er i stand til å bo hjemme etter et hjerneslag har økt dødelighet sammenlignet med personer som ikke har hatt hjerneslag.
Fører jevnlig rådgivning fra sykepleier til at hjertepasienter trener mer og spiser sunnere? Kan luftforurensning forårsake høyt blodtrykk hos gravide og svangerskapsforgiftning? Hva tenker pasientene selv om å ha implantert en hjertestarter eller pacemaker? Vi avslutter forskningsåret 2017 med en kort kikk på flere viktige nye studier publisert av norske forskergrupper.
Raskere blodproppløsende behandling i ambulansen kan ha gjort at flere som får hjerteinfarkt i distriktene i Nord-Norge overlever. Akutte infeksjoner kobles til blodpropp, mens gravide med PCOS har økt risiko for høyt blodtrykk med eller uten svangerskapsforgiftning. Den nest siste uka av 2017 fant vi seks nye studier i vårt søk etter ny norsk hjerte- og karforskning.
Spennende artikler om hjerneslag, betennelse etter innsetting av ny aortaklaff og vurdering av hjertets diastoliske funksjon med ultralyd utgjør brorparten av bloggposten om artikler fra
Mange barn med arvelig høyt kolesterol får ikke senket nivåene tilstrekkelig tross oppfølging fra en spesialisert lipidklinikk. Og hvorfor har personer med bakgrunn fra Sør-Asia høyere hjerte- og karrisiko enn europeere? Totalt beskriver vi resultatene fra ni nye norske artikler innen hjerte- og karforskning i denne ukas bloggpost.
Livsviktig forskning på hjerte- og karsykdommerHjerte- og karsykdommer troner øverst blant dødsårsakene i Norge (31%), og tar livet av mer enn 13.000 nordmenn hvert år. I tillegg reduseres livskvaliteten for mange som følge av hjerteinfarkt, hjertekrampe (angina pectoris), hjertesvikt, hjerneslag og andre kardiovaskulære sykdommer. Årsakene er både arvelige faktorer, miljøfaktorer som røyking, høyt blodtrykk, høyt kolesterolnivå og diabetes. Heldigvis dør stadig færre i Norge av kardiovaskulære sykdommer – grunnet ny forskning, bedre kunnskap i befolkningen, økt fokus på kosthold og trening og ikke minst bedre behandling.
UNIKARD er en nasjonal satsning med internasjonale ambisjoner innen forskning på hjerte- og karsykdommer. UNIKARD jobber for bedre kvalitet og økt satsning på kardiovaskulær forskning, i tillegg til å være en pådriver for å ta i bruk nye behandlingsstrategier for pasienter med hjerte- og karsykdommer i norsk helsevesen. UNIKARD ønsker å vise politikere, journalister og den allmenne befolkningen at det skjer mye innen hjerte- og karforskningen i Norge.