
– Underforbruk av disse medisinene i en så stor gruppe av befolkningen er en stor folkehelseutfordring, sier forskerne.
Hjerneslag (apopleksi) medfører plutselig tap av kroppsfunksjoner på grunn av at blodtilførselen til hjernen forstyrres. Ni av ti som får slag vil oppleve ansiktslammelse, lammelse i en arm, problemer med å finne ordene, og/eller utydelig tale, avhengig av hvilken del av hjernen som rammes. Ca. 85 % av slagtilfellene skyldes blodpropp i blodårene i hjernen (hjerneinfarkt), mens de resterende 15 % skyldes hjerneblødning. Hvert år rammes om lag 15.000 nordmenn, og hjerneslag er den tredje vanligste dødsårsaken her i landet. Høyt blodtrykk, hjertesykdom, røyking og diabetes er de viktigste risikofaktorene for hjerneslag. 95 % av alle som opplever slag er over 45 år, og to tredjedeler er eldre enn 65 år.
– Underforbruk av disse medisinene i en så stor gruppe av befolkningen er en stor folkehelseutfordring, sier forskerne.
Forskere i Trondheim har undersøkt hvordan det går med pasienter som opplever komplikasjoner i løpet av de første tre månedene etter hjerneslag.
En del hjerneslagpasienter har symptomer som går over av seg selv i løpet av det første døgnet. Nå har forskere i Bergen undersøkt om disse slagene rammer annerledes enn hos pasienter med vedvarende symptomer.
Overdreven aktivitet etter hjernehinneblødning kan øke risikoen for komplikasjoner som skader hjernen ytterligere. Forskere i Oslo har nå undersøkt hvorvidt det er mulig å gjennomføre tidlig rehabilitering blant pasienter med hjernehinneblødning.
Blant pasienter med høyt blodtrykk og tidligere hjerneslag eller drypp, viste hvilepulsen seg å være den beste indikatoren på risikoen for framtidige slag.
De som fikk blodtrykksenkende medisiner 18 timer etter hjerneblødning hadde lavere sjanse for å oppnå et godt funksjonsnivå innen seks måneder enn de som ikke fikk medisinen.