En stor andel av alle karkirurgiske inngrep består i å åpne tidligere opererte blodårer som har tettet seg igjen. Intimal hyperplasi er den vanligste årsaken; et slags arr som fører til at årene forsnevres eller blokkeres helt. Intimal hyperplasi skyldes at skader på det innerste laget av blodåreveggen fører til proliferasjon (formering) og migrasjon (forflytning) av glatte muskelceller i åreveggen. Hepariner hindrer blodproppdannelse, men medikamentet har i motsetning til i dyreforsøk ikke vist seg å redusere intimal hyperplasi hos mennesker.

– Dosene som kan gis til mennesker er for lave til å kunne ha noen hemmende effekt, uttalte førsteforfatter Vegard Skalstad Ellensen til Dagens Medisin i forbindelse med at han skulle disputere for sin doktorgrad i 2014. Nå er en av studiene han baserer uttalelsene på publisert i British Journal of Medicine and Medical Research.

Ellensen og kollegene hentet glatte muskelceller fra hovedpulsåren til seks pasienter som gjennomgikk karkirurgi. De påfølgende eksperimentene i nesten 700 ulike cellekulturer viste at heparin hemmet proliferasjon og migrasjon av cellene, og jo høyere doser jo større var hemmingen. Videre indikerte resultatene at effekten av heparin skyldes at medikamentet påvirker signalveiene MAPK-ERK og hFGH. Hepariner brukes fortsatt mange steder som forebyggende behandling etter karkirurgi, men studien viste altså at dosene som måtte til for å oppnå en hemming var større enn det er mulig å gi til mennesker.

– Det er derfor ingen grunn til å bruke hepariner for å forebygge intimal hyperplasi hos mennesker, konkluderer Ellensen.

Del: Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone

Leave a reply