ny norsk forskning på hjerte- og karsykdommer
120 000 nordtrøndere har deltatt i minst én av de tre Helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag (HUNT) som er gjennomført siden 1984. Den fjerde helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag har oppstart høsten 2017. Les mer om befolkningsundersøkelsen her.
Data fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag er brukt som grunnlag for en algoritme som beregner hvor mye hver enkelt bør trene for å ha lavest mulig risiko for å dø av hjerte- og karsykdom.
Nye ultralydanalyser av nordtrønderske hjerter viser at venstre hjertekammer blir kortere jo eldre man blir. Samtidig øker den ytre diameteren til hjertekammeret, og forholdstallet mellom disse to målene kan potensielt benyttes som et mål for hypertrofi og aldring av venstre ventrikkel uten at man trenger å ta hensyn til kroppsstørrelse.
En god del voksne får autoimmun diabetes, som ikke skyldes en usunn livsstil. I en ny, stor NTNU-studie kobles slik diabetes til ekstra stor hjerterisiko for kvinner.
Spesielt blodpropper som rammet beina og ikke skyldtes operasjon, annen sykdom eller lang tids sengeleie var forbundet med økt risiko for senere uføretrygd i en stor studie fra UiT Norges arktiske universitet.
Nivåene av hjerteskademarkøren troponin I i blodet kan si noe om risikoen for hjerteinfarkt eller hjertesvikt hos friske. Forskere ved Akershus universitetssykehus har oppdaget at sammenhengen mellom troponin I-nivåer og hjerteinfarkt er sterkere for kvinner enn menn.
Personer med migrene har økt risiko for hjerneslag og hjerte- og karsykdom. Det skyldes sannsynligvis ikke at blodårefunksjonen utenfor hjernen er svekket sammenlignet med personer som ikke har vondt i hodet.