Risikoen for en rekke sykdommer som voksen kan potensielt påvirkes av ting man utsettes for allerede i fosterlivet. For eksempel er lav fødselsvekt forbundet med økt risiko for hjerte- og karsykdom, høyt kolesterolnivå og type 2-diabetes som voksen. Også foreldrenes sosioøkonomiske nivå kan ha betydning for risikoen. Tidligere har imidlertid ingen publiserte studier sett på hva påvirkninger fra fosterstadiet og tidlig i livet har å si for hjerte- og karsykdom blant personer over 70 år.
Forskere i Bergen koblet nylig informasjon fra fødselsjournaler datert mellom 1925 og 1927 sammen med data fra Helseundersøkelsen i Hordaland (HUSK) fra 1997–1999 for å se etter slike sammenhenger blant 72–74 år gamle personer i Hordaland. Av de 3.341 deltakerne i denne aldersgruppa, klarte forskerne å finne fødselsjournaler for 480 i Statsarkivet i Bergen. Disse inneholdt blant annet informasjon om hvilken svangerskapsuke barnet ble født, hodeomkrets, fødselsvekt og -lengde, i tillegg til kjente sykdommer hos mor og nærmeste familie, og sosiøkonomisk status basert på yrket til far.
Ved HUSK ble blant annet kolesterolverdier, blodtrykk, BMI og midjeomkrets målt, samtidig som deltakerne oppgav høyeste fullførte utdanning, selvopplevd helse, medisinbruk og eventuelle hjerte- og karrelaterte sykdommer. Dette gjorde at forskerne kunne analysere til sammen 224 sammenhenger mellom opplysninger i fødselsjournalen og opplysninger i HUSK.
Bare 15 sammenhenger viste seg å være signifikante, og da forskerne justerte for kjønn og alder sank dette tallet til 11. Fire av disse sammenhengene var knyttet til når på året man var født, og sommerbarn hadde lavere midjemål, lavere systolisk blodtrykk, mindre hjerte- og karsykdom og lavere metabolsk risiko enn barn født mellom september og februar. I tillegg viste det seg at barn med stor hodeomkrets ved fødselen hadde lavere blodsukkerverdier og lavere sannsynlighet for diabetes. Høy sosioøkonomisk status hos far var også forbundet med lavere BMI.
Forskerne understreker at de ikke kunne se noen klar sammenheng mellom assosiasjonene, og at det var så få signifikante assosiasjoner (4,9 %) at det like gjerne kan skyldes tilfeldigheter. De påpeker også at det er en rekke metodologiske utfordringer ved å gjennomføre en studie som denne. Likevel konkluderer de med at studien indikerer at det ikke er noen vesentlig sammenheng mellom faktorer fra fosterlivet og hjertehelse som gammel. Ettersom tidligere studier har observert en slik sammenheng i yngre aldersgrupper, antyder forskerne at en del eldre med negativ miljøpåvirkning i fosterlivet kan ha falt fra eller ikke deltatt i HUSK på grunn av dårlig helse, eller at påvirkningen av faktorene avtar jo eldre man blir.
Leave a reply