Videoopptakene med førsteforfatter Fadl El Mula Mohamed Fadl El Mula ble gjort i forbindelse med at studien ble presentert på verdens største hjertekongress, ESC-kongressen i London, høsten 2015.


Renal sympatisk denervering går ut på å senke den sympatiske nerveaktiviteten i nyrearterieveggene, og er et moderne, kateterbasert behandlingsalternativ for pasienter med høyt blodtrykk som ikke synker tilstrekkelig til tross for at de tar minst tre ulike typer medisiner. Det sympatiske nervesystemet kan være overaktivt hos pasienter med høyt blodtrykk, og å redusere sympatisk nerveaktivitet via renal sympatisk denervering vil øke blodgjennomstrømningen til nyrene og redusere utslippet av renin, noe som fører til at mer natrium skilles ut i urinen og at den perifere karmotstanden reduseres slik at blodtrykket senkes. Effekten av behandlingen har imidlertid vist seg å variere veldig fra studie til studie, og nå indikerer en omfattende oppsummeringsartikkel at metoden ikke senker blodtrykket mer effektivt enn vanlig medisinering for pasienter med antatt resistent hypertensjon.

Sprikende resultater

Det er gjennomført til sammen åtte randomiserte kontrollerte forsøk der renal denervering med SYMPLICITY™-katetere har blitt sammenlignet med effekten i ei kontrollgruppe. Den første av disse studiene er SYMPLICITY HTN-2, som ble publisert i det svært anerkjente medisinske tidskriftet Lancet i 2010. Pasientene som fortsatte med kun medikamentell behandling opplevde ingen endring i blodtrykket, mens både systolisk og diastolisk blodtrykk sank markant i gruppa som fikk renal denervering. Effekten var så overbevisende at behandlingsmetoden umiddelbart ble tatt i bruk i flere land i Europa og Asia, til tross for at studien ikke kontrollerte for placeboeffekten og heller ikke kontrollerte i hvor stor grad pasientene faktisk tok medisinene sine. I oppfølgingsstudien, SYMPLICITY HTN-3, som inkluderte hele 535 pasienter, viste imidlertid ikke renal sympatisk denervering seg å være mer effektivt enn et jukseinngrep.

Resultatene fra senere forsøk med metoden har også variert. Oslo RDN-studien er den eneste som har optimalisert den medikamentelle blodtrykksbehandlingen hos pasientene i kontrollgruppa, og i denne studien hadde disse pasientene signifikant større reduksjoner i blodtrykket enn gruppa som fikk renal denervering. Dette indikerer at dårlig medikamentetterlevelse er en viktig årsak til antatt resistent hypertensjon. Med bakgrunn i de sprikende resultatene har nå et europeisk forskerkonsortium med norske forskere i spissen gjort en metaanalyse av de tilgjengelige studiene.

Ingen effekt

Forskerne utelukket én studie som ikke oppfylte kvalitetskriteriene, og inkluderte dermed sju studier som til sammen omfattet nærmere 1000 pasienter med resistent hypertensjon. Om lag 600 av dem ble behandlet med renal denervering i tillegg til at de fortsatte på blodtrykksmedisiner. Pasientene i samtlige studier ble fulgt opp etter et halvt år. Resultatene fra alle de sju studiene kan sees i tabellene nedenfor.

I de samlede analysene av alle studiene hadde det systoliske blodtrykket målt av forskerne blitt redusert med 4,9 mmHg mer som følge av renal denervering enn i kontrollgruppa, mens det gjennomsnittlige systoliske blodtrykket målt gjennom et helt døgn sank 2,8 mmHg mer i denerveringsgruppa. Ingen av forskjellene var statistisk signifikante, og heller ikke for diastolisk blodtrykk var det signifikant forskjell i reduksjon mellom gruppene. Antallet alvorlige hendelser i løpet av seksmånedersperioden var også likt i de to gruppene.

Forskergruppa kunne konkludere med at renal sympatisk denervering med SYMPLICITY-metoden er trygg, men ikke gir noen vesentlig ekstraeffekt med tanke på å redusere systolisk eller diastolisk blodtrykk hos pasienter som har hypertensjon til tross for at de går på mer enn tre ulike blodtrykkssenkende medisiner. Imidlertid ser det ut til å eksistere ei undergruppe av pasienter som har ekstremt god effekt av denne behandlingsmetoden, og framtidige studier bør se på effekten av renal sympatisk denervering hos pasienter med lett forhøyet blodtrykk, lav hjerte- og karrisiko og klare holdepunkter på et overaktivt sympatisk nervesystem. Hos disse pasientene kan studiene gjennomføres uten samtidig bruk av medikamenter, noe som vil hindre at dårlig medikamentetterlevelse eller endring i medisinering påvirker resultatene.

Tabeller over blodtrykksendringer (systolisk/diastolisk) seks måneder etter renal sympatisk denervering (RDN) og kontrollbehandling

Blodtrykk målt av forskerne:

Studie RDN oppstart Endring RDN Kontroll oppstart Endring kontroll
SYMPLICITY HTN-2 178/97 mmHg -32/-12 mmHg 178/98 mmHg +1/0 mmHg
SYMPLICITY HTN-3 180/97 mmHg -14/-7 mmHg 180/99 mmHg -12/-5 mmHg
OSLO RDN 156/91 mmHg -8/-2 mmHg 160/88 mmHg -28/-11 mmHg
PRAGUE-15 159/92 mmHg -12/-7 mmHg 155/89 mmHg -14/-7 mmHg
DENERHTN 160/93 mmHg -15/-9 mmHg 156/91 mmHg -10/-6 mmHg
SYMPLICITY-FLEX
SYMPLICITY HTN-Japan 181/92 mmHg -17/-6 mmHg 179/94 mmHg -8/-1 mmHg

24 timers ambulerende blodtrykk:

Studie RDN oppstart Endring RDN Kontroll oppstart Endring kontroll
SYMPLICITY HTN-2 -11/-7 mmHg -3/-5 mmHg
SYMPLICITY HTN-3 159/88 mmHg -7/-4 mmHg 160/91 mmHg -5/-3 mmHg
OSLO RDN 151/89 mmHg -10/-7 mmHg 149/85 mmHg -21/-11 mmHg
PRAGUE-15 149/86 mmHg -9/-6 mmHg 147/84 mmHg -8/-5 mmHg
DENERHTN 152/88 mmHg -15/-10 mmHg 147/90 mmHg -10/-7 mmHg
SYMPLICITY-FLEX 140/79 mmHg -7/-3 mmHg 140/84 mmHg -4/-2 mmHg
SYMPLICITY HTN-Japan 165/70 mmHg -8/-4 mmHg 163/70 mmHg -1/0 mmHg

NB! Hjertebloggen har tidligere omtalt en studie fra Universitetssykehuset i Nord-Norge, som viser god effekt av renal denervering for pasienter med ekte resistent hypertensjon. Den studien var imidlertid ikke et randomisert kontrollert forsøk, og oppfylte dermed ikke kriteriene for å bli analysert som en del av denne nye metaanalysen.

Les mer: Renal sympatisk denervering senket blodtrykket til behandlingsresistente pasienter

Del: Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone

Leave a reply