I dag disputerer Anett Hellebø Ottsen for sin doktorgrad, hvor hun har identifisert graninproteinene secretoneurin og kromogranin A som to svært lovende nye markører som kan si noe om hvordan det vil gå med hjertesviktpasienter. Forskerne har også vist at de to proteinene er involvert i mekanismer som virker gunstige på hjertet, slik at de potensielt kan representere nye behandlingsstrategier for hjertepasienter.

Secretoneurin

I en stor secretoneurinstudie publisert i det verdensledende hjertetidsskriftet JACC viser Hellebø Ottesen og kolleger ved Akershus universitetssykehus og Oslo universitetssykehus at secretoneurinkonsentrasjonen i blodbanen til 143 pasienter som ble innlagt med akutt hjertesvikt var høyere enn hos 62 friske kontrollpersoner. I motsetning til hjertesviktmarkøren NT-proBNP sank heller ikke konsentrasjonen av secretoneurin fra innleggelse og fram til pasientene ble skrevet ut av sykehuset. Videre viste det seg at hjertesviktpasienter i NYHA-klasse IV hadde høyere nivåer enn pasienter med lavere alvorlighetsgrad. I løpet av en oppfølgingsperiode på gjennomsnittlig 776 dager døde 66 av hjertesviktpasientene, og konsentrasjon av secretoneurin målt ved innleggelse var tett knyttet dødeligheten i oppfølgingsperioden.

I samme artikkel viste forskerne økte nivåer av secretoneurin hos 155 pasienter som hadde fått hjertestans på grunn av alvorlige ventrikkelarytmier. Risikoen for å dø i løpet av de neste 30 dagene var også her høyest for pasientene med de høyeste nivåene av secretoneurin, uavhengig av andre risikofaktorer og etablerte risikomarkører. Hellebø Ottesen har også vært involvert i andre studier om secretoneurin i doktorgradsarbeidet sitt, blant annet en som kobler økte nivåer til dødelighet hos pasienter med akutt respirasjonssvikt på grunn av hjerte- og karsykdom og hos pasienter med blodforgiftning.

JACC-studien inkluderer også eksperimentelle sykdomsmodeller hvor forskerne viser at secretoneurin tas opp av hjertemuskulatur og forbedrer hjertefunksjonen gjennom å hemme en sentral signalvei i hjertet. Det ser dermed ut til at secretoneurin kan være økt som en kompensasjonsmekanisme hos pasientene med høyest risiko.

(saken fortsetter)

LES MER:

Blodprøve kan fange opp risikopasienter ved hjertesvikt

Kromogranin A

Nylig publiserte også Hellebø Ottesen og kollegene en studie som kobler et annet graninprotein, kromogranin A, til tidlig død for pasienter med akutt hjertesvikt, men derimot ikke hos pasienter med akutt tungpust på grunn av kronisk obstruktiv lungesykdom (kols). Også hjertesviktpasienter som hadde lav grad av omdanning av kromogranin A til catestatin hadde dårligere prognose.

Studien viser videre at denne omdanningen er svekket ved hjertesvikt på grunn av økt glykosylering av kromogranin A, altså at sukkermolekyler hekter seg på kromogranin A. Videre eksperimenter viste at catestatin kan hemme aktiviteten til CaMKIIδ, og dermed redusere fosforylering av fosfolamban og ryanodinreseptor 2, noe som igjen fører til bedre kalsiumhåndtering i hjertemuskelceller. Samlet tyder dermed studien på at hyperglykosylering av kromogranin A fører til at mindre kromogranin A omdannes til catestatin, noe som bidrar til dårligere prognose gjennom hemmet kalsiumhåndtering i hjertemuskelceller.

Del: Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone

Leave a reply