I dag disputerer mangeårig karkirurg og leder for Nasjonal behandlingstjeneste for rekonstruktiv dyp venekirurgi, Antonio Rosales, for sin doktorgrad om inngrep som kan lindre symptomer hos pasienter med venøs insuffisiens. Dette er en tilstand hvor veneklaffene ikke fungerer som de skal, slik at blodstrømmen tilbake til hjertet blir hemmet. Dermed hoper det seg opp blod i de dype samleårene, noe som kan gi sprengende smerter og tunge, trøtte bein. Over tid kan personer med venøs insuffisiens utvikle leggsår. Blodpropp og arv er de vanligste årsakene til venøs insuffisiens.

Venøs insuffisiens behandles vanligvis med kompresjonsstrømper og inngrep som fjerner overflatiske åreknuter. Dersom de dype venene er tette som følge av venøs blodpropp, kan de blokkes ut og holdes åpne ved hjelp av en metallstent. Spesielt utvalgte pasienter kan også få tilbud om en operasjon som reparerer eller erstatter defekte veneklaffer, kalt dyp venøs rekonstruksjon. Det er disse to behandlingsmetodene som er under lupen i doktorgradsavhandlingen til Antonio Rosales.

Leget leggsår med veneklaffplastikk

Rosales har jobbet med kirurgisk behandling av venøs insuffisiens ved Aker sykehus i Oslo i flere tiår. I 2006 var han førsteforfatter for en artikkel som beskriver effekten av ekstern veneklaffplastikk hos de 17 pasientene som fikk denne behandlingen mellom 1993 og 2004. Alle hadde primær venøs insuffisiens, hvor veneklaffene er defekte som følge av ukjente, medfødte faktorer. Ekstern veneklaffplastikk er en form for dyp venøs rekonstruksjon som strammer opp de defekte veneklaffene uten å åpne opp årene.

Sju av pasientene hadde leggsår, og fire av disse ble leget innen tre måneder etter operasjonen. De rekonstruerte veneklaffene hadde generelt en varighet på flere år, og pasientene var fri for symptomer på venøs insuffisiens i lang tid etter inngrepet. Forskerne konkluderer med at ekstern veneklaffplastikk er en effektiv måte å behandle pasienter med primær kronisk venøs insuffisiens.

To år senere publiserte forskerne en artikkel om effekten av dyp venøs rekonstruksjon for 32 pasienter med sekundær kronisk venøs insuffisiens, altså som følge av venøs blodpropp. Hos 13 av de 19 pasientene med leggsår ble sårene leget innen tre måneder etter operasjonen. 40 % av de rekonstruerte klaffene var funksjonelle etter sju års oppfølging. Dermed mener forskerne dyp venøs rekonstruksjon bør vurderes som et behandlingsalternativ for tidligere blodpropp-pasienter med kronisk venøs insuffisiens som ikke responderer på overflatisk kirurgi og kompresjonsbehandling.

Smerte- og ødemfri etter utblokking

Rekonstruksjon av veneklaffer er ikke alltid et alternativ for pasienter som har fått ødelagt klaffene som følge av venøs blodpropp. For disse pasientene kan det derimot være en mulighet å sette inn en stent for å holde de trange årene åpne, og mellom 2000 og 2009 ble dette gjort på 34 pasienter ved Aker sykehus. Sju av dem hadde leggsår. I en studie publisert i 2010 omtaler Rosales og kollegene effekten av inngrepet.

Artikkelen beskriver vellykket rekanalisering hos 32 av 34 deltakere. Et flertall av stentene var fortsatt åpne etter to år. Pasientene som fikk vellykket rekanalisering ble fri for smerter og ødem etter inngrepet, og fire av de syv leggsårene ble leget.

Rosales oppsummerer resultatene fra doktorgraden med at kirurgiske inngrep kan lindre symptomer, lege leggsår, redusere sykefravær og bedre livskvaliteten for utvalgte pasienter med kronisk venøs insuffisiens.

Del: Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone

Leave a reply