Videoopptakene med førsteforfatter Kaspar Broch ble gjennomført da studien ble presentert på verdens største hjertekongress, ESC-kongressen i London, høsten 2015.
Mange pasienter med aortainsuffisiens går lenge med tilstanden uten å oppleve symptomer. Hos symptomfri pasienter er kondisjonen minst like god som hos folk flest i samme alder, ifølge studien fra Oslo universitetssykehus. Nærmere bestemt målte forskerne oksygenopptaket til de 66 pasientene som gjennomførte en sykkeltest til utmattelse til å være gjennomsnittlig 7 % høyere enn det som er forventet av like gamle personer.
Tilpasning
– Dette vil nok overraske mange, men en kronisk aortainsuffisiens er ofte veldig godt kompensert ved en adaptiv remodellering og en stor venstre ventrikkel. Mange av pasientene er idrettsmenn som går Birken og klarer seg fint i det daglige, forklarer førsteforfatter Kaspar Broch.
Remodellering av hjertet innebærer både at det endrer form og struktur. Over tid vil hjertet svekkes av denne remodelleringen, og da er det viktig å erstatte aortaklaffen raskt for å unngå at tilstanden utvikler seg videre til hjertesvikt. I studien til Broch hadde en drøy fjerdedel av deltakerne høyere nivåer av hjertesviktmarkøren NT-proBNP enn referanseverdiene for deres alder. Og pasientene syklet dårligere jo høyere nivåene var.
Potensial for å identifisere risikopasienter
– Det kan se ut som NT-proBNP er en markør for en begynnende dekompensasjon. Funnene kan indikere at vi kan se denne dekompensasjonen før de kriteriene som i dag er satt for å velge ut pasienter til operasjon. Så kanskje kan vi tidligere plukke ut noen av de som bør opereres tidlig, sier Broch.
Ikke uventet hadde deltakere med lav hvilepuls og stort venstre hjertekammer høyere oksygenopptak enn personer med høyere hvilepuls og mindre venstre hjertekammer. Det var derimot ingen sammenheng mellom prosentandelen blod som fløt tilbake til hjertet mellom hvert hjerteslag og oksygenopptaket.
Leave a reply