European Society of Cardiology (ESC) sin årlige kongress i Barcelona ble avsluttet onsdag 3. september etter fem dager med presentasjoner av ny forskning fra hele verden om hjerte- og karsykdom. Norske forskere har gjort seg bemerket med en rekke interessante nye studier, og de neste dagene presenterer UNIKARD disse studiene. I dag har turen kommet til søndag 31. august, hvor hele 15 norske studier  inkludert sju med høy rangering  hadde fått plass på kongressen.

 Oslo-forskere presenterte fire høyt rangerte abstrakter

Forskere fra Universitetet i Oslo og Oslo Universitetssykehus stod bak fire av studieprestentasjonene i løpet av de prestisjetunge abstrakt-øktene denne dagen.

1. Ny behandlingsmetode kan forbedre utfallet av hjertetransplantasjon

Satish Arora presenterte søndagens første abstrakt, som handler om hjertetransplantasjon. Han viste fram resultater fra SCHEDULE-studien (Scandinavian Heart Transplant Everolimus de Novo Study With Early Calcineurin Inhibitor (CNI) Avoidance, som er et samarbeid mellom Oslo Universitetssykehus og sykehusene i Lund, Göteborg, København og Århus.

Etter hjertetransplantasjon er det risiko for at kroppen ikke godtar det nye hjertet og at pasienten får alvorlig vaskulopati (en spesiell form for arteriosklerose). Behandling med legemiddelet everolimus ved siden av de tradisjonelle kalsineurinhemmerne reduserer risikoen, og forskerne i SCHEDULE har sett at man trygt kan kutte ut kalsineurinhemmere tidligere i behandlinga enn det som har vært vanlig. Nå har de undersøkt om dette faktisk kan være positivt for utfallet, og studien viste at utviklinga av vaskulopati var signifikant redusert i gruppa der hemmerne ble tatt bort allerede etter 711 uker sammenlignet med gruppa som fikk standardbehandlingen.

2. Høyt kolesterol øker dødsrisikoen for eldre med hjerteinfarkt

Peter Andreas Claussen presenterte denne studien, der han og kollegene har undersøkt hvilke risikofaktorer som øker faren for å dø like etter et akutt hjerteinfarkt blant personer over 80 år.

16,2 % av hjerteinfarktpasientene over 80 år døde på sykehus etter infarktet. Det tilsvarende tallet for pasienter under 80 år var 3,5 %. Det viste seg at dødeligheten var spesielt stor blant de eldre pasientene med høye kolesterolnivåer eller høye kreatininnivåer i blodet. Faktisk hadde pasienter med høye verdier av begge variablene nesten 12 ganger høyere risiko for å dø på sykehuset enn de yngre pasientene.

3. Individuell rådgivning kan redusere risikoen for hjertesykdom

Sykepleier og forsker Liv Wensaas har forsket på livsstilsendring for å forebygge hjerte- og karsykdom for personer i risikosonen.

363 pasienter som skulle utredes for koronarsykdom ble tilfeldig trukket til tre pasientgrupper og fulgt i seks måneder. Det viste seg at gruppa som fikk tilsendt et såkalt beslutningsverktøy som skulle påvirke livsstilen positivt ikke hadde redusert risikofaktorene for hjerte- og karsykdom sammenlignet med de som fikk behandling etter dagens standard. Imidlertid hadde den gruppa som mottok individuell, skreddersydd rådgivning av en spesialtrent sykepleier i tillegg til beslutningsverktøyet både redusert sin BMI og forbedret en rekke markører for livskvalitet i løpet av intervensjonsperioden.

4. Nytt legemiddel kan gi mindre hjerteinfarkt

I den fjerde abstraktpresentasjonen fra Oslo på søndag, fortalte forsker Søren Erik Pischke om et forsøk på griser, som viser at et nytt legemiddel kan bidra til å redusere alvorlighetsgraden av hjerteinfarkt.

Coversin er en ny medisin som blokkerer aktivering av complement factor 5 (C5) og dermed kan dempe betennelse ved blodforgifning. Forskerne testet om korrekt timing av legemiddelet også kunne redusere størrelsen av infarktet og forbedre hjertefunksjonen hos griser som ble påført akutt hjerteinfarkt. Sammenlignet med placebo reduserte coversinbehandling infarktstørrelsen med 39 %, samtidig som medisinen førte til bedre funksjon av venstre ventrikkel.

Tromsø representert med stor hjerteflimmerstudie

To studier fra Universitetet i Tromsø var representert på kongressen. Til gjengjeld var den ene av disse blant de høyest rangerte posterne. I samme økt om hjerteflimmer ble også en moderert poster fra Cardiac Exercise Research Group i Trondheim presentert på storskjermen, mens Oslo-forskere også fikk vist fram forskninga si på en slik seanse.

1. Stort forkammer øker risikoen for hjerteflimmer

Den store Tromsø-undersøkelsen danner grunnlaget for mye av hjerteforskninga som foregår på Universitetet i Tromsø. I Barcelona viste talsperson Sweta Tiwari fram en studie som viser sammenhengen mellom størrelsen på venstre forkammer og framtidig atrieflimmer.

Det har vært ukjent om forstørret venstre atrium har noen betydning for hvem som utvikler atrieflimmer. Et tilfeldig utvalg på 2.369 deltakere som var eldre enn 50 år under Tromsø-undersøkelsen i 1994 ble fulgt fram til den nye Tromsø-undersøkelsen i 2010. I denne perioden hadde 462 av personene fått hjerteflimmer, og det viste seg at både kvinner og menn med vesentlig forstørret venstre forkammer hadde mange ganger økt risiko for hjerterytmeforstyrrelser sammenlignet med personer med normal størrelse på forkammeret.

2. Intervalltrening reduserer plagene av atrieflimmer

Store mengder utholdenhetstrening har vært forbundet med økt forekomst av symptomgivende atrieflimmer. Samtidig kan høyintensitetstrening være effektiv behandling for en rekke av hjertesykdommene som henger sammen med slike rytmeforstyrrelser. På ESC-kongressen presenterte Vegard Malmo fra NTNU i Trondheim en studie som viser at intervalltrening kan være gunstig også for denne pasientgruppa.

26 pasienter med atrieflimmer trente 4×4-intervaller tre dager i uka i 12 uker, mens 25 andre pasienter ikke trente. Etter perioden var byrden av atrieflimmer økt hos kontrollgruppa, mens den var redusert hos de som trente.  Deltakerne i treningsgruppa hadde også færre sykehusopphold gjennom perioden, samtidig som treninga økte oksygenopptaket og hjertefunksjonen, og forbedret kolesterolet og livskvaliteten.

3. Urinsyre i blodet øker dødeligheten av kompliserte hjerteinfarkt

Høye nivåer av urinsyre i blodet gir dårlig prognose ved stabil koronarsykdom. Thomas Gero von Lueder fra Universitetssykehuset i Oslo presenterte på søndag en moderert plakat som viser at dette også gjelder for akutt hjerteinfarkt som er komplisert av redusert hjertefunksjon eller hjertesvikt.

Urinsyrenivåene til mer enn 12.500 høyrisikopasienter fra fire store eksperimentelle studier ble brukt. Det viste seg at en høyere andel av pasientene med høye urinsyrenivåer døde i løpet av tre år, og de fleste dødsfallene skyldtes hjerte- og karsykdom. Flere med høye enn lave nivåer ble også lagt inn på sykehus med hjertesvikt.

Øvrige postere:

1. Én av fem godtar 50 % dødsrisiko ved aortastenoseoperasjon

Aortastenose kan bare kureres ved å operere inn en ny hjerteklaff. Dette er en risikabel operasjon, som bare bør gjennomføres dersom pasienten er motivert. Etter intervju av 439 pasienter fant forskere fra Oslo ut at én av fem pasienter er villig til å akseptere en dødsrisiko på 50 % ved operasjonen. Pasientener som oppfattet sin egen helsetilstand som dårlig og som hadde opplevd symptomer av aortastenosen den siste uka før intervjuet var vilig til å ta større risiko enn andre.

2. Signalvei fra fosterlivet forbindes med dødsrisiko ved symptomer på hjertesykdom

Den store internasjonale PLATO-studien har studert sammenhengen mellom en rekke biomarkører og hjertesykdom. Forskere fra Oslo har bidratt med substudier som har undersøkt om nivåene av markørene har noe å si for utfallet blant pasienter med akutte symptomer på koronarsykdom, og tre av disse studiene (2., 3. og 8. i dette avsnittet) ble presentert på egne postere i løpet av søndagen.

Flere studier viser at Wnt-signalveien fra fosterlivet har betydning for åreforkalkning og hjertesykdom. I denne studien viste to proteiner som modulerer denne signalveien (DKK-1 og sFRP-3) seg å spille en rolle for hvem som døde av hjerte- og karsykdom eller opplevde ikke-dødelig hjerteinfarkt og hjerneslag i løpet av det første året etter sykehusinnleggelse. Sammenhengen kunne beskrives med en omvendt U der risikoen var høyest for nivåene midt på kurven, noe som tyder på at rollen til signalveien er kompleks ved åreforkalkning.

3. Høye nivåer av protein forverrer utfallet blant risikopasienter for hjertesykdom

Proteinet PTX3 skilles ut ved åreforkalkning og kan brukes som en markør på lokale betennelsesresponser. 4.190 pasienter med akutte symptomer på koronarsykdom ble undersøkt i denne substudien av PLATO-studien, og de med høye PTX3-nivåer hadde økt risiko for å dø av hjertesykdom eller få ikke-dødelig hjerteinfarkt eller hjerneslag i løpet av de tolv nærmeste månedene.

4. Ny risikomarkør for dødelighet ved akutt hjertesvikt

Oslo-forskere studerte enzymet kromograndin A (CgA) i blodet til pasienter som slet med kortpustethet på grunn av hjertesvikt (143 pasienter) eller KOLS (83 pasienter). I løpet av oppfølgingsperioden hadde nær halvparten av pasientene i begge pasientgruppene dødd, men dødeligheten var bare forbundet med CgA-nivåene hos pasientene med hjertesvikt. Videre eksperimenter viste at CgA-nivåene var direkte assosiert med kalsiumtransporten i hjertecellene, og forskerne kunne konkludere med at enzymet er en potent risikomarkør i pasienter med akutt hjertesvikt.

5. Barnekreft øker risiko for diastolisk dysfunksjon som voksen

Det har vært uklart om lymfekreft som barn svekker funksjonen til venstre hjertekammer som voksen. Ved hjelp av ultralyd fant forskere fra Oslo ut at diastolisk dysfunksjon var sju ganger vanligere blant voksne som hadde overlevd barnekreft sammenlignet med friske. Dette gjaldt spesielt desom hadde vært gjennom strålebehandling. Det var imidlertid ingen forskjell i systolisk hjertefunksjon mellom de to gruppene. På kongressen lørdag presenterte de samme forskerne to studier som indikerer at også høyre hjertekammer er svekket etter barnekreft.

6. God kondis reduserer risikoen for atrieflimmer

1.997 friske middelaldrende menn deltok i studien og gjennomførte en belastningstest på sykkel mellom 1972 og 1975. Da forskere fra Universitetet i Oslo og Oslo Universitetssykehus fulgte opp deltakerne 35 år senere hadde 13 % uviklet atrieflimmer. Det viste seg at den fjerdedelen av mennene som var best trent på 70-tallet hadde vesentlig lavere risiko enn resten. Videre analyser viste at den lille prosentandelen som var aller best trent hadde noe økt risiko sammenlignet med de andre som var godt trente.

7. Troponinnivåer kan predikere utfall av STEMI-infarkt

Etter et STEMI-hjerteinfarkt er forhøyede nivåer av troponin I forbundet med infarktstørrelsen og redusert funksjon av venstre hjertekammer. Forskere fra Oslo har nå vist at nivåene også kan si noe om risikoen for negative kliniske utfall og den globale hjertefunksjonen hos STEMI-pasienter som gjennomgår PCI-behandling. Forskerne konkluderte med at målinger av troponin I er et nyttig verktøy for å evaluere risikoen blant pasienter som får PCI.

8. Betennelsesproteiner forverrer utfallet blant risikopasienter for hjertesykdom 

Betennelse ved åreforkalkning styres blant annet av cytokiner, og CXCL16 og osteoprotegerin (OPG) kan spille en rolle i denne inflammasjonen. Forskere fra Oslo presenterte funn fra PLATO-studien som viser at høye nivåer av to proteinene hos pasienter med symptomer på koronarsykdom økte risikoen for å dø av hjertesykdom eller få ikke-dødelig hjerteinfarkt eller hjerneslag i løpet av det nærmeste året.

Del: Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone

Leave a reply