Inntil ti prosent av alle infarkter i hjernen er livstruende og må behandles med kirurgi. Slike hjerneslag karakteriseres gjerne av ødem som gir økt trykk i hjernen, og ved hjelp av operasjonsteknikken dekompressiv kraniektomi fjerner kirurgene en benlapp fra hodeskallen for å lette på trykket. Slik kirurgi har vist seg å kunne redusere dødeligheten av disse massive hjerneslagene fra rundt 80 % til rundt 30 %.
Hvordan det går med pasientene i etterkant er det imidlertid forsket lite på. Det har blitt antydet at de som rammes av massive slag på den dominante hjernehalvdelen (venstre side for høyrehendte personer) får dårligere livskvalitet enn de som rammes på motsatt side, blant annet fordi språksenteret i hjernen rammes. Dette har også ført til at enkelte stiller spørsmål om det bør utføres kraniektomi på disse pasientene. Nå har forskere ved Oslo universitetssykehus undersøkt funksjonsevnen og livskvaliteten blant pasientene som gjennomgikk slik hjernekirurgi ved sykehuset mellom 1998 og 2010.
Av til sammen 45 kraniektomi-pasienter hadde 16 dødd, 14 av av dem i den første fasen etter operasjonen. Av de overlevende slagpasientene fikk forskerne oppfølgingsinformasjon om 26, hvorav halvparten hadde blitt rammet av massivt slag på den dominante siden. Forskerne intervjuet pasientene og deres nærmeste, og ved hjelp av ulike skalaer for funksjonsevne, nevroligisk svekkelse, avhengighet av andre, kognitiv svekkelse, mental helse og livskvalitet, sammenlignet de pasientene som var rammet på dominant og ikke-dominant side. Det viste seg at de ikke var noen signifikant forskjell på de to gruppene pasienter på noen av skalaene.
På den mye brukte Modifisert Rankin-skalaen oppnådde seks av de 13 pasientene i hver gruppe en score som tilsvarer god funksjonsevne. Blant de yngre pasientene som var rammet på den dominante siden var de fire som hadde fått tilbake taleevnen i større eller mindre grad. Kun én pasient – i den ikke-dominante gruppen – ville avslått tilbudet om kraniektomi dersom han visste hvordan utfallet ble, mens tre pasienter i dominant-gruppa var usikre.
Dermed kunne ikke studien bekrefte noen sammenheng mellom dårligere prognose og dårligere livskvalitet blant personer som rammes av massivt slag på den dominante hjernehalvdelen. Pasienter som rammes på den ikke-dominante siden har økt risiko for neglekt – som innebærer at man ikke lenger er bevisst den ene siden av sin egen kropp – og forskerne tror pasienter kan oppfatte dette som like lammende som å miste språket. De konkluderer med at affisert side ikke bør være avgjørende for hvilke pasienter som får kraniektomi etter massivt hjerneslag.
Leave a reply