4109 pasienter som ble undersøkt for mistenkt angina pectoris på universitetssykehusene i Bergen eller Stavanger mellom 2000 og 2004 ble fulgt i median 7,4 år. 616 av dem fikk et akutt hjerteinfarkt i løpet av oppfølgingsperioden. Det viste seg at høyere nivåer av aminosyren glysin i blodet var forbundet med signifikant lavere risiko for infarkt, og at den femtedelen med høyest glysinnivåer bare hadde rundt 70 % så høy risiko for å få hjerteinfarkt som den femtedelen med de laveste nivåene. Analyser som justerte for tradisjonelle risikofaktorer for hjerte- og karsykdom endret ikke resultatene.

Høye nivåer av glysin i blodet var samtidig forbundet med redusert sannsynlighet for både fedme, høyt blodtrykk, diabetes og tidligere hjerteinfarkt, og også med mindre generell betennelse i kroppen målt via C-reaktivt protein. Fjerdedelen pasienter med høyest glysinnivåer hadde dessuten høyere nivåer av det gode HDL-kolesterolet og lavere nivåer av det skadelige LDL-kolesterolet enn de øvrige pasientene.

Glysin er en ikke-essensiell aminosyre som produseres fra andre aminosyrer i leveren og nyrene, men som vi også kan få i oss gjennom maten vi spiser. Forskerne tror glysin kan motvirke åreforkalkning som fører til koronar hjertesykdom gjennom å påvirke nedbrytningen av fettstoffer og transporten av kolesterol i blodet. Sentralt i denne teorien står enzymet GNMT, som katalyserer omdanning av glysin til sarkosin (N-metylglysin). En rekke studier har vist at redusert GNMT-aktivitet kan føre til opphopning av fettstoffer og kolesterol i leveren med dannelse av store kolesterolfattige VLDL-partikler, infiltrasjon av skumceller og redusert transport av kolesterol bort fra blodåreveggen. Studien fra Universitetet i Bergen er den første store klinisk-epidemiologiske studien av plasma-glysin i relasjon til kardiovaskulære endepunkt.

Del: Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone

Leave a reply