Forskere ved K.G. Jebsen Senter for Tromboseforskning (TREC) ved UiT Norges arktiske universitet i Tromsø har tidligere funnet en sammenheng mellom ulik blodcellestørrelse og risiko for blodpropp. Stor variasjon i blodcellestørrelse er også vist å gi økt risiko for kreft, hjerteinfarkt og hjerneslag, som alle gir økt risiko for blodpropp. I en nylig publisert studie fra TREC undersøkte vi derfor om sammenhengen mellom ulik størrelse på de røde blodcellene og risiko for venøs blodpropp kunne forklares av at pasientene først utviklet kreft, hjerteinfarkt eller hjerneslag, som i neste rekke forårsaket blodproppen. Med andre ord, kan utvikling av disse andre sykdommene forklare sammenhengen mellom ulik blodcellestørrelse og risiko for blodpropp?

Teller blodceller

Venøs blodpropp, eller venøs tromboembolisme, er en alvorlig sykdom som hvert år rammer omtrent 10 000 nordmenn. Venøs tromboembolisme forekommer som regel som en blodpropp i foten eller i lungene. Til tross for flere kjente risikofaktorer, som f.eks. immobilisering og alvorlige infeksjoner, er årsaken til venøs blodpropp ukjent i opptil halvparten av tilfellene.

Blodet består av ulike typer hvite blodceller, røde blodceller og blodplater. Blodtelling eller blodstatus er en av de mest brukte blodprøvene på norske legekontor og på sykehus. En blodteller er en maskin som blant annet gir oss oversikt over fordelingen mellom de ulike celletypene. Maskinen gir også info om hvor store de røde blodcellene er, samt hvor stor variasjon det er i størrelsen til cellene. Det siste kalles red cell distribution width – de røde cellenes distribusjonsbredde. Resultatet oppgis i en prosent. Høy prosent betyr stor variasjon i størrelse, det vil si at man har noen store celler og noen små celler. Det er altså slik stor variasjon som både gir økt risiko for venøs blodpropp, kreft, hjerteinfarkt og hjerneslag.

Uavhengig risikofaktor

I første runde beregnet vi blodpropprisiko ut fra ulike verdier av distribusjonsbredden til de røde blodcellene – uten å ta hensyn til øvrige sykdommer. Deretter gjentok vi analysene etter å ha fjernet deltakere som utviklet enten kreft, hjerteinfarkt eller hjerneslag før de eventuelt utviklet venøs blodpropp. På denne måten eliminerte vi muligheten for at blodproppen kom som en følge av annen sykdom og ikke som en direkte konsekvens av økt distribusjonsbredde. De to fremgangsmåtene resulterte i omtrent like store risikoestimat.

Dermed kan vi konkludere med at høy distribusjonsbredde av røde blodceller er en risikofaktor for venøs blodpropp uavhengig av kreft, hjerteinfarkt og hjerneslag. Resultatene ble nylig publisert i tidsskriftet Research and Practice in Thrombosis and Haemostasis. Vi vet fremdeles ikke hvorfor økt distribusjonsbredde gir økt risiko, og TREC fortsetter jakten på mulige årsaker.

Leave a reply