nasjonal forskning på hjerte- og karsykdommer
Alt arvematerialet i kroppen vår er lagret i DNA-molekylet, som består av en lang kjede nukleotider. Genene våre befinner seg på spesifikke plasseringer – loci – i dette arvematerialet, og rekkefølgen av nukleotidene innenfor et slikt locus avgjør egenskapene til genet. Ulike varianter av et gen på samme locus kalles enkeltnukleotidpolymorfismer (SNP-er) eller alleler, og ulike SNP-er/alleler koder dermed for forskjellige egenskaper, har betydning for hvilke proteiner kroppen vår produserer, og kan for eksempel være forbundet med risikoen for å utvikle sykdommer – også hjerte- og karsykdom. Selv om det kan finnes en rekke ulike SNP-er/alleler på samme locus hos forskjellige personer, er det normalt én SNP/allel som er dominerende i hvert locus. En haplotype er en kombinasjon av SNP-er/alleler på loci som ligger nær hverandre i DNA-et, og sykdomsrisiko kan være mer forbundet med slike haplotyper enn med en enkelt SNP/allel.
Genvarianter som finnes i store deler av befolkningen har sammenheng med risikoen for hjerteinfarkt. Nå har norske og amerikanske forskere undersøkt om også sjeldnere genvarianter kan ha betydning.
Genforskning på mer enn 10.000 innbyggere i Nord-Trøndelag og Tromsø kan bidra til å utvikle nye medisiner mot hjerte- og karsykdom.
Noen pasienter får uheldig økt væskeinnhold i kroppsvev etter åpen hjertekirurgi. Genetisk disposisjon kan være avgjørende for hvem som blir rammet.
Gener som øker risikoen for svangerskapsforgiftning hos gravide kan være de samme som forklarer noen kjente risikofaktorer for hjerte- og karsykdom. Nå har forskerne mål om å kunne identifisere kvinner som har økt risiko for begge sykdommene.
Livsviktig forskning på hjerte- og karsykdommerHjerte- og karsykdommer troner øverst blant dødsårsakene i Norge (31%), og tar livet av mer enn 13.000 nordmenn hvert år. I tillegg reduseres livskvaliteten for mange som følge av hjerteinfarkt, hjertekrampe (angina pectoris), hjertesvikt, hjerneslag og andre kardiovaskulære sykdommer. Årsakene er både arvelige faktorer, miljøfaktorer som røyking, høyt blodtrykk, høyt kolesterolnivå og diabetes. Heldigvis dør stadig færre i Norge av kardiovaskulære sykdommer – grunnet ny forskning, bedre kunnskap i befolkningen, økt fokus på kosthold og trening og ikke minst bedre behandling.
UNIKARD er en nasjonal satsning med internasjonale ambisjoner innen forskning på hjerte- og karsykdommer. UNIKARD jobber for bedre kvalitet og økt satsning på kardiovaskulær forskning, i tillegg til å være en pådriver for å ta i bruk nye behandlingsstrategier for pasienter med hjerte- og karsykdommer i norsk helsevesen. UNIKARD ønsker å vise politikere, journalister og den allmenne befolkningen at det skjer mye innen hjerte- og karforskningen i Norge.