Genetikk og aminosyrer i enkarbonmetabolismen kan påvirke utvikling av hjerte- og karsykdom

Mangel på enzymet metylenetetrahydrofolat dehydrogenase (MTHFD1) kan påvirke omsetningen av fettstoffer, og dermed potensielt øke risikoen for åreforkalkning og hjerte- og karsykdom. Dette enzymet står sammen med aminosyrene glysin og serin sentralt i doktorgraden til Yungpeng Ding ved Universitetet i Bergen. I arbeidet har han benyttet data fra WENBIT-studien, som opprinnelig undersøkte effekter av ulike B-vitamintilskudd hos mer enn 4100 pasienter med mistenkt angina pectoris (hjertekrampe).

Enkarbonmetabolismen

Serin og glysin konverteres til hverandre i den såkalte enkarbonmetabolismen, hvor molekyler som kun har ett karbonatom overføres til og fra ulike forbindelser i et intrikat samspill. I en av studiene kobler Yunpeng Ding og kolleger høye nivåer av glysin i blodet til lavere risiko for å bli rammet av et akutt hjerteinfarkt blant angina-pasientene i WENBIT. Pasientene var rekruttert fra universitetssykehusene i Bergen og Stavanger mellom 2000 og 2004, og ble fulgt i median 7,4 år. 616 av dem fikk et akutt hjerteinfarkt i løpet av oppfølgingsperioden, og den femtedelen med høyest glysinnivåer hadde bare rundt 70 % så høy risiko for å få hjerteinfarkt som den femtedelen med de laveste nivåene. Forskerne tror glysin kan motvirke åreforkalkning som fører til koronar hjertesykdom gjennom å påvirke nedbrytningen av fettstoffer og transporten av kolesterol i blodet. I en annen studie fant derimot ikke forskerne noen sammenheng mellom nivåene av serin og framtidig hjerte- og karrisiko for hele pasientgruppa samlet.

MTHFD1 katalyserer noen av prosessene i enkarbonmetabolismen, og genvarianter av rs1076991 spiller inn på dannelsen av MTHFD1. Doktorgraden viser at anginapasienter som har den minst vanlige genvarianten (T-allelen) har høyere risiko for akutt hjerteinfarkt enn pasienter med CC-genotypen. Samtidig var risikoen klart sterkest blant de deltakerne som hadde blitt tilfeldig fordelt til behandling med tilskudd av både vitamin B6, folat (B9) og B12. Også for deltakerne som kun fikk B6-tilskudd var T-allelen signifikant forbundet med økt risiko, mens resultatene ikke var signifikante for de som fikk folat/B12 eller placebo. Deltakerne som hadde T-allelen på begge genparene av rs1076991 (TT-genotypen) hadde dobbelt så høy risiko for hjerteinfarkt dersom de ble behandlet med begge B-vitamin-kombinasjonene, sammenlignet med de som ikke hadde mutasjonen.

I lys av resultatene fra disse to studiene undersøkte forskerne om genvarianter av rs1076991 også påvirket sammenhengen mellom glysin og serin og hjerteinfarkt hos anginapasientene. Det viste seg at assosiasjonen mellom lave glysinnivåer og økt risiko for framtidig hjerteinfarkt var sterkere blant pasientene som hadde CC-genotypen enn blant de som var bærere av den mindre vanlige T-allelen. Videre viste studien at for bærere av den minst vanlige A-allelen av rs2236225 var både lave nivåer av glysin og serin koblet til økt risiko for hjerteinfarkt. Samlet viser resultatene fra doktorgraden hvor viktig det er å se på både genetikk og kosthold som kan påvirke nivåene av stoffer i enkarbonmetabolismen når man skal vurdere mekanismer som fører til hjerte- og karsykdom.

LES MER: Alle de tre studiene er omtalt på Hjertebloggen tidligere:

Aminosyren glysin kan beskytte anginapasienter mot hjerteinfarkt

B-vitamintilskudd påvirker genrisiko for hjerteinfarkt hos anginapasienter

Genene påvirker koblingen mellom aminosyrer og infarktrisiko hos hjertepasienter