gåturer

Denne saken omtaler totalt ti norske studier knyttet til hjerte- og karsykdom som alle ble publisert den første uka av 2017.

1. Betydningen av risikofaktorer underestimeres i befolkningsstudier

Forskere ved NTNU har benyttet data fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) til å se på sammenhengen mellom klassiske risikofaktorer og risikoen for å dø av hjerte- og karsykdom. Det spennende er at noen av risikofaktorene viste seg å henge tettere sammen med økt risiko når man bare analyserte dødsfall blant ulikt eksponerte partnere enn når man analyserte hele befolkningsutvalget samlet. Partnere har gjerne samme livsstil, og partneranalysene i denne studien er dermed egnet til å kontrollere for faktorer man ikke klarer å måle eller justere fullstendig for i de fleste befolkningsstudier. Med andre ord kan resultatene tyde på at risikofaktorer som høyt blodtrykk og ugunstig kolesterolprofil er enda mer avgjørende for hjerte- og kardødelighet enn det man får inntrykk av ut fra vanlige prospektive befolkningsstudier.

Studien tar utgangspunkt i mer enn 60 000 nordtrøndere som deltok i HUNT2 mellom 1995 og 1997. Innen utgangen av 2012 hadde nesten 4000 deltakere dødd av hjerte- og karsykdom. Paranalysen tok utgangspunkt i 1658 dødsfall skjedde blant 1494 par. Risikoen knyttet til hver enkelt risikofaktor hos disse 1658 ble sammenlignet med de overlevende partnerne fra de samme parforholdene. Det viste seg at både den økte risikoen knyttet til høyere blodtrykk og høyere triglyserider i blodet var mer uttalt i partner-utvalget enn i hele befolkningsutvalget. Også den reduserte risikoen knyttet til høye nivåer av det gunstige HDL-kolesterolet var større blant partnerne. For andre variabler som diabetes, røyking, utdanning og BMI var risikoen mer eller mindre lik i begge analysene.

– Funnene kan tyde på at prospektive observasjonsstudier tenderer til å underestimere sammenhenger mellom risikofaktorer og hjerte- og kardødelighet. De noe sterkere sammenhengene for blodtrykk og fettstoffer i blodet blant partnere kan muligens tilskrives hverdagsrutiner som påvirker risikoen, for eksempel felles kostholdsvaner og rutiner for fysisk aktivitet, skriver forskerne.

Studie: Bjørngaard, J. H., Vie, G. Å., Krokstad, S., Janszky, I., Romundstad, P. R., & Vatten, L. J. (2017). Cardiovascular mortality–comparing risk factor associations within couples and in the total population–The Hunt StudyInternational Journal of Cardiology.

2. Senket ikke høyt blodsukker med gåturer etter maten

Forskere ved Høgskolen i Lillehammer og Universitetet i Oslo kunne ikke påvise noen blodsukkersenkende effekt av lett fysisk aktivitet i minst 30 minutter hver dag etter et måltid for personer med høyt blodsukker. I studien ble 56 deltakere tilfeldig fordelt til to grupper, og kun den ene gruppa ble oppfordret til aktivitet innen en halvtime etter et av dagens måltider hver dag i tolv uker. 40 deltakere fullførte studien, og aktivitetsdagbøker og aktivitetsmålere viste betydelig større økning i aktivitetsnivået i intervensjonsgruppa enn i kontrollgruppa. Men ingen av målene på blodsukkerkontroll forbedret seg mer i den aktive enn i den inaktive gruppa.

– Denne studien støtter ikke tanken om at fysisk aktivitet bør utføres rett etter matinntak for å forbedre blodsukkeret hos personer med hyperglykemi eller høy risiko for hyperglykemi, konkluderer forskerne.

Studie: Nygaard, H., Grindaker, E., Rønnestad, B. R., Holmboe-Ottesen, G., & Høstmark, A. T. (2017). Long Term Effects of Daily Postprandial Physical Activity on Blood Glucose: A Randomized Controlled Trial. Applied Physiology, Nutrition, and Metabolism, (ja).

3. Sår etter hjerteinfarkt heles bedre med NEIL3

NEIL3-proteinet er involvert i reparasjon av skadet DNA. En omfattende studie forskere ved Institutt for indremedisinsk forskning ved Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus har gjennomført i samarbeid med NTNU, viser nå blant annet økt genuttrykk for NEIL3 hos pasienter med hjertesvikt og hos mus i etterkant av et hjerteinfarkt. Videre viste studien at mus som manglet NEIL3-genet, og dermed ikke kan produsere NEIL3-proteinet, hadde høyere dødelighet etter et hjerteinfarkt enn mus som hadde genet intakt. Den økte dødeligheten skyldtes økt risiko for rupturer i hjertet.

Studien tyder dermed på at NEIL3-proteinet er viktig for arrdannelse og sårheling etter et hjerteinfarkt. Denne prosessen reguleres i stor grad av celletypen fibroblaster i hjertet, og studien viste at Neil3-økningen etter hjerteinfarkt hos mus var spesielt markant i et miljø rikt på fibroblaster. NEIL3 er som sagt involvert i reparasjon av skadet DNA, men ytterligere forsøk viste at mus uten Neil3 ikke hadde mer skade på arvematerialet etter et infarkt enn mus med Neil3 intakt. Imidlertid påviste forskerne epigenetiske forskjeller mellom de to musegruppene, noe som tyder på at NEIL3 påvirker egenskapene til fibroblaster på en måte som gir best mulig arrdannelse i etterkant av et hjerteinfarkt.

– Mus uten Neil3 klarte seg dårligere etter hjerteinfarkt fordi de fikk en forstyrret reparasjonsprosess, og flere mus døde, skriver førsteforfatter Maria Belland Olsen selv i en bloggpost om studien på forskning.no.

Studie: Olsen, M. B., Hildrestrand, G. A., Scheffler, K., Vinge, L. E., Alfsnes, K., Palibrk, V., Wan, J., Neurauter, C. G., Luna, L., Johansen, J., Øgaard, J. D. S., Ohm, I. K., Slupphaug, G., Kuśnierczyk, A., Fiane, A. E., Brorson, S-H., Zhang, L,. Gullestad, L., Louch, W. E., Iversen, P. O., Østlie, I., Klungland, A., Christensen, G., Sjaastad, I., Sætrom, P., Yndestad, A., Aukrust, P., Bjørås, M. & Finsen, A. V. (2017). NEIL3-Dependent Regulation of Cardiac Fibroblast Proliferation Prevents Myocardial RuptureCell Reports18(1), 82-92.

Øvrige studier

4. Lite fornøyd med livet etter alvorlig hjerneslag

Hjerneslagstudien til Sunnaas International Network inkluderer slagpasienter fra ni rehabiliteringssykehus i sju land. Ved alle de ni sentrene rapporterte svært få av de 230 pasientene som deltok i denne studien at de var fornøyd med livet, og de var aller minst fornøyde på områder som seksualliv, helse og yrkesliv. Andelen som sa de var fornøyd med livet steg fra 11 % ved ankomst rehabilitering til 21 % ved utskrivelse. Etter et halvt år var andelen fornøyde 25 %, mens den hadde økt til 31 % etter et helt år.

Studie: Langhammer, B., Sunnerhagen, K. S., Stanghelle, J. K., Sällström, S., Becker, F., & Fugl-Meyer, K. (2017). Life satisfaction in persons with severe stroke–A longitudinal report from the Sunnaas International Network (SIN) stroke study. European Stroke Journal, 2396987317695140.

5. Flere hjerte- og karhendelser blant aortastenosepasienter med asymmetrisk interventrikulær septumhypertrofi

I denne studien fra Universitetet i Bergen og Haukeland universitetssjukehus hadde pasienter med mild eller moderat aortastenose økt risiko for iskemiske hjerte- og karrelaterte hendelser dersom de hadde vedvarende eller nyoppstått asymmetrisk interventrikulær septumhypertrofi. Slik hypertrofi innebærer at en del av skilleveggen mellom de to hjertekamrene er unormalt forstørret. Risikoen var 45 % høyere enn hos pasienter som ikke hadde eller som fikk reversert asymmetrisk interventrikulær septumhypertrofi i løpet av studien, og spesielt risikoen for koronar bypass-operasjon var økt. Risikoen for å dø i løpet av oppfølgingsperioden på median 4,3 år var derimot ikke høyere enn hos de øvrige pasientene. Resultatene stammer fra ultralydanalyser av nesten 1700 pasienter som deltok i den internasjonale SEAS-studien. Ingen av deltakerne hadde kjent hjerte- og karsykdom, nyresykdom eller diabetes da de ble inkludert.

Studie: Einarsen, E., Cramariuc, D., Lønnebakken, M. T., Boman, K., Gohlke-Bärwolf, C., Chambers, J. B., & Gerdts, E. (2017). Comparison of Frequency of Ischemic Cardiovascular Events in Patients with Aortic Stenosis with versus without Asymmetric Septal Hypertrophy (From the SEAS Trial)The American Journal of Cardiology.

6. Ultralyd vurderer hvordan medikamenter påvirker hjertets sammentrekning ved akutt hjertesvikt

– Resultatene kan ha betydning for hvordan man kan monitorere medikamenteffekter hos hjertepasienter også i klinikken, sier overlege Trygve Husebye om sin studie, som nå er publisert i European Heart Journal: Acute Cardiovascular Care. Husebye og kollegene ved Oslo universitetssykehus har undersøkt ulike ultralydmål for pumpefunksjonen, og sett spesifikt på hvor godt målene vurderer hvordan legemiddelet levosimendan påvirker sammentrekningen av hjertemuskulaturen hos 61 pasienter som fikk akutt hjertesvikt i etterkant av et akutt hjerteinfarkt. Måling av maksimal systolisk vevshastighet (S’) i mitralringen viste seg å være en spesielt følsom metode. Hjertebloggen intervjuet Husebye da resultatene fra studien ble presentert for første gang under ESC-kongressen i London høsten 2015:

Studie: Husebye, T., Eritsland, J., Bjørnerheim, R., & Andersen, G. Ø. (2017). Systolic mitral annulus velocity is a sensitive index for changes in left ventricular systolic function during inotropic therapy in patients with acute heart failureEuropean Heart Journal: Acute Cardiovascular Care, 2048872616687114.

7. Ultralyd avslører subkliniske endringer i hjertefunksjonen ved aortainsuffisiens

Global longitudinell strain av venstre ventrikkel er redusert, mens global sirkumferensiell strain er økt hos pasienter med kronisk aortainsuffisiens, ifølge denne studien fra Oslo universitetssykehus. Forskerne undersøkte 31 pasienter med moderat til alvorlig aortainsuffisiens med hjerteultralyd, og sammenlignet resultatene med verdier fra 15 toppidrettsutøvere og 17 friske kontrollpersoner. Pasienter med kronisk aortainsuffisiens kan gå lenge med tilstanden uten å oppleve symptomer, og den kompenserende effekten av økt sirkumferensiell strain kan muligens forklare hvorfor hjertene lenge har like god pumpeevne som friske og topptrente hjerter selv om longitudinell strain er redusert. På sikt vil aortainsuffisiens imidlertid svekke hjertet, og disse og andre funn fra det samme forskningsprosjektet kan potensielt bidra til å finne det beste tidspunktet for å erstatte den defekte hjerteklaffen.

Studie: Broch, K., de Marchi, S. F., Massey, R., Hisdal, J., Aakhus, S., Gullestad, L., & Urheim, S. (2017). Left Ventricular Contraction Pattern in Chronic Aortic Regurgitation and Preserved Ejection Fraction: Simultaneous Stress-Strain Analysis by Three-Dimensional EchocardiographyJournal of the American Society of Echocardiography.

8. Kromogranin B kan forutsi død ved akutt respirasjonssvikt

Denne studien fra Akershus universitetssykehus inkluderer 584 finske pasienter med akutt respirasjonssvikt. Totalt døde 169 av pasientene i løpet av de neste 90 dagene. Dødeligheten var høyere jo høyere nivåer pasientene hadde av kromogranin B i blodet ved innleggelse, også etter at forskerne tok hensyn til andre forhold som øker dødeligheten. Kromogranin B er et protein, og nivåene i blodet øker i situasjoner der hjertet eller resten av kroppen utsettes for stress. Videre analyser viste at risikovurderingen av pasientene ble forbedret når kromogranin B ble lagt til i en etablert risikomodell for denne pasientgruppa.

Studie: Myhre, P. L., Stridsberg, M., Linko, R., Okkonen, M., Nygård, S., Christensen, G., Pettilä, V., Omland, T., & Røsjø, H. (2016). Circulating chromogranin B levels in patients with acute respiratory failure: data from the FINNALI Study. Biomarkers, 1-7.

9. MR-proADM forutsier prognose ved akutt hjertesvikt

Ukas andre biomarkørstudie fra Ahus ser på nivåene av mid-regional pro-adrenomedullin (MR-proADM) hos 311 pasienter lagt inn med akutt tungpust. 143 av pasientene hadde tungpust grunnet akutt hjertesvikt, og blant disse var MR-proADM en sterk prognostisk markør for dødelighet i løpet av oppfølgingsperioden på median drøyt to år. MR-proADM er et peptid som produseres i forskjellige vev, og det produseres mer ved enkelte tilstander som for eksempel hjertesvikt.

– Vi tror vi har en ny biomarkør som kan påvise hjertesykdom på et tidlig stadium og som kan forutsi prognosen til de dårligste pasientene med hjertesvikt, sier førsteforfatter Mohammad Osman Pervez i videoen under, som ble tatt opp da et abstrakt av studien ble presentert for første gang under ESC-kongressen i London høsten 2015.

Studie: Pervez, M. O., Lyngbakken, M. N., Myhre, P. L., Brynildsen, J., Langsjøen, E. C., Høiseth, A. D., Christensen, G., Omland, T. & Røsjø, H. (2017). Mid-regional pro-adrenomedullin in patients with acute dyspnea: Data from the Akershus Cardiac Examination (ACE) 2 StudyClinical Biochemistry.

10. Ny dyremodell for studier av akutt høyresidig hjertesvikt

Akutt svikt i høyre hjertekammer forårsakes av at hjertekammeret har redusert sammentrekningskapasitet og økt afterload. Afterload er det trykket hjerteklaffen må overvinne for å åpne seg slik at blodet kan pumpes ut av hjertekammeret. Økt afterload i høyre hjertekammer skyldes kronisk eller midlertidig høyt blodtrykk i lungeårene, og i denne studien undersøkte forskere ved NTNU en ny og minimalt invasiv metode for å øke trykket i høyre hjertekammer hos griser. Metoden går i korte trekk ut på å øke afterload gjennom å utsette lungeblærene (alveolene) for oksygenmangel. Det fører til pulmonal hypertensjon gjennom at lungeårene trekker seg sammen. Det viste seg at denne metoden doblet trykket og motstanden mot blodstrøm gjennom lungeårene, og forskerne konkluderer med at metoden kan være egnet for framtidige studier innen akutt høyre ventrikkelsvikt.

Studie: Knai, K., & Skjaervold, N. K. (2017). A pig model of acute right ventricular afterload increase by hypoxic pulmonary vasoconstrictionBMC Research Notes10(1), 2.

Del: Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone

Leave a reply