ACE-hemmere er blant de vanligste og mest effektive medisinene mot høyt blodtrykk. Slike medikamenter hemmer virkningen av angiotensinkonverterende enzymer, som aktiverer det blodtrykksøkende hormonet angiotensin II. En del ostetyper, blant annet Gamalost, inneholder ACE-hemmende peptider.
I en nylig publisert studie fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet spiste 51 friske personer 50 gram Gamalost hver dag i åtte uker. Etter de åtte ukene var det systoliske blodtrykket lavere enn før studien begynte. Det var det imidlertid også hos 49 deltakere som hadde blitt trukket ut til å spise 80 gram Norvegia hver dag gjennom perioden, og blant 48 deltakere som ble oppfordret til å holde seg unna disse to og andre lignende ostetyper. Bare deltakerne i Gamalost-gruppa reduserte det diastoliske blodtrykket sitt signifikant, men heller ikke her kunne forskerne påvise at effekten var større enn i de to andre gruppene.
Forskerne delte videre deltakerne opp ut fra om de hadde optimalt, på grensen til høyt eller høyt blodtrykk da studien startet. Det var ingen signifikante forskjeller mellom effekten av Gamalost, Norvegia eller å ikke spise ost på blodtrykket i noen av gruppene. Forskerne beskriver likevel en ikke-signifikant tendens til redusert diastolisk blodtrykk i Gamalost-gruppa etter fire uker – sammenlignet med gruppa som ikke spiste ost – blant deltakerne med høyt normalt blodtrykk (120–140 mmHg systolisk og 80–90 mmHg diastolisk).
– Det kan tenkes at Gamalost virkelig har en blodtrykkssenkende effekt, men at man må spise enda mer ost enn det deltakerne i denne studien gjorde. Vi valgte 50 gram om dagen ettersom vi antok at mange ikke ville godta et høyere inntak enn det, skriver forskerne i tidsskriftartikkelen i Food and Nutrition Research.
LES OGSÅ:
Leave a reply