nasjonal forskning på hjerte- og karsykdommer
Inaktive har dobbelt så høy risiko for å utvikle hjerte- og karsykdom sammenlignet med personer som er moderat fysisk aktive. Fysisk aktivitet og trening reduserer risikoen for hjerte- og karsykdom, metabolsk syndrom og diabetes type 2 blant annet gjennom å redusere fedme, kolesterol og blodtrykk. Fysisk aktivitet er også effektivt som behandling ved hjerte- og karsykdom, og dødeligheten er redusert blant pasienter som har fysisk aktivitet som en del av rehabiliteringen. Helsemyndighetene anbefaler at voksne og eldre er aktive med moderat intensitet i minst 150 minutter hver uke, eller med høy intensitet i minst 75 minutter hver uke. Bare én av fem nordmenn oppfyller i dag disse kriteriene.
Data fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag er brukt som grunnlag for en algoritme som beregner hvor mye hver enkelt bør trene for å ha lavest mulig risiko for å dø av hjerte- og karsykdom.
Hele ti norske studier omtales i ukas sak om den aller nyeste norske hjerte- og karforskningen. NTNU er representert med fire studier om trening, mens en studie basert på Tromsøundersøkelsen kobler mager fisk til bedre framtidig hjertehelse. Fra Bergen kommer én studie som forbinder svangerskapsforgiftning med framtidig akutt hjerteinfarkt, og én som viser at flere unge infarktpasienter enn før får hjertesvikt kort tid etter infarktet.
Forskere ved Norges idrettshøgskole utviklet et treningsprogram der et fokus var å øke den indre motivasjonen til pasienter som både har type 2-diabetes og iskemisk hjertesykdom. I løpet av året økte pasientene som fulgte programmet sin motivasjon og sin fysiske aktivitet betraktelig, noe som også førte med seg betydelige helsegevinster sammenlignet med pasienter som ikke fikk det samme tilbudet.
Elleve pasienter med røykebein gjennomførte legghev helt til de fikk smerter, og tok deretter fem repetisjoner til. En time senere var respirasjonen i de energiproduserende mitokondriene i den bakre leggmuskelen høyere enn før treningen.
To pasienter med hjernehinneblødning kunne kjøres rett til livreddende behandling i Oslo fordi det var CT-scanner i ambulansen som hentet dem. Og kort opplæring med lommeultralyd kan gjøre at leger stiller mer presise diagnoser. Sjekk ut de åtte studiene som presenteres i ukas sak om den aller nyeste norske hjerte- og karforskningen.
Deltakere som trente med moderat intensitet ble mer aktive i hverdagen etter treningsperioden, mens forskerne ikke så noen slik effekt av mer intensiv intervalltrening. Doktorgradsarbeidet til Nina Zisko viser også en sammenheng mellom lave nivåer av fysisk aktivitet basert på relative intensitetsnivåer og høy risiko for hjerte- og karsykdom hos eldre.
Livsviktig forskning på hjerte- og karsykdommerHjerte- og karsykdommer troner øverst blant dødsårsakene i Norge (31%), og tar livet av mer enn 13.000 nordmenn hvert år. I tillegg reduseres livskvaliteten for mange som følge av hjerteinfarkt, hjertekrampe (angina pectoris), hjertesvikt, hjerneslag og andre kardiovaskulære sykdommer. Årsakene er både arvelige faktorer, miljøfaktorer som røyking, høyt blodtrykk, høyt kolesterolnivå og diabetes. Heldigvis dør stadig færre i Norge av kardiovaskulære sykdommer – grunnet ny forskning, bedre kunnskap i befolkningen, økt fokus på kosthold og trening og ikke minst bedre behandling.
UNIKARD er en nasjonal satsning med internasjonale ambisjoner innen forskning på hjerte- og karsykdommer. UNIKARD jobber for bedre kvalitet og økt satsning på kardiovaskulær forskning, i tillegg til å være en pådriver for å ta i bruk nye behandlingsstrategier for pasienter med hjerte- og karsykdommer i norsk helsevesen. UNIKARD ønsker å vise politikere, journalister og den allmenne befolkningen at det skjer mye innen hjerte- og karforskningen i Norge.