nasjonal forskning på hjerte- og karsykdommer
Inaktive har dobbelt så høy risiko for å utvikle hjerte- og karsykdom sammenlignet med personer som er moderat fysisk aktive. Fysisk aktivitet og trening reduserer risikoen for hjerte- og karsykdom, metabolsk syndrom og diabetes type 2 blant annet gjennom å redusere fedme, kolesterol og blodtrykk. Fysisk aktivitet er også effektivt som behandling ved hjerte- og karsykdom, og dødeligheten er redusert blant pasienter som har fysisk aktivitet som en del av rehabiliteringen. Helsemyndighetene anbefaler at voksne og eldre er aktive med moderat intensitet i minst 150 minutter hver uke, eller med høy intensitet i minst 75 minutter hver uke. Bare én av fem nordmenn oppfyller i dag disse kriteriene.
30 minutter trening hver uke var tilstrekkelig til å forbedre oksygenopptaket for tidligere inaktive pasienter med type 2-diabetes. De som trente halvannen time i uka hadde imidlertid større forbedringer.
Usunne 50–54-åringer som klarte å endre til en livsstil mer i tråd med myndighetenes anbefalinger, reduserte risikoen for å dø i løpet av de 12 neste årene, noe som gjaldt både for dødsfall relatert til kreft og hjerte- og karsykdom.
Pasienter med den arvelige hjertesykdommen katekolaminerg polymorf ventrikkeltakykardi type 1 (CPVT1) frarådes å trene fordi faren for livstruende hjerterytmeforstyrrelser øker under treningsbelastning. Norske forskere har imidlertid vist at overvåket kondisjonstrening likevel kan redusere risikoen på sikt, og i en ny studie avdekker de noen av mekanismene bak.
Mens en hvilepuls lavere enn 50 slag i minuttet var forbundet med høyere risiko i en ny studie av 20 000 tromsøværinger.
Tre måneder med regelmessig trening sørget for at en vridningsbevegelse som kan være viktig for hjertefunksjonen ble like god som hos friske også for pasienter med type 2-diabetes og svekket diastolisk hjertefunksjon.
Tidligere inaktive gravide som begynte å trene regelmessig hadde lavere blodtrykk på slutten av svangerskapet enn kvinner som ikke endret aktivitetsvanene sine.
Livsviktig forskning på hjerte- og karsykdommerHjerte- og karsykdommer troner øverst blant dødsårsakene i Norge (31%), og tar livet av mer enn 13.000 nordmenn hvert år. I tillegg reduseres livskvaliteten for mange som følge av hjerteinfarkt, hjertekrampe (angina pectoris), hjertesvikt, hjerneslag og andre kardiovaskulære sykdommer. Årsakene er både arvelige faktorer, miljøfaktorer som røyking, høyt blodtrykk, høyt kolesterolnivå og diabetes. Heldigvis dør stadig færre i Norge av kardiovaskulære sykdommer – grunnet ny forskning, bedre kunnskap i befolkningen, økt fokus på kosthold og trening og ikke minst bedre behandling.
UNIKARD er en nasjonal satsning med internasjonale ambisjoner innen forskning på hjerte- og karsykdommer. UNIKARD jobber for bedre kvalitet og økt satsning på kardiovaskulær forskning, i tillegg til å være en pådriver for å ta i bruk nye behandlingsstrategier for pasienter med hjerte- og karsykdommer i norsk helsevesen. UNIKARD ønsker å vise politikere, journalister og den allmenne befolkningen at det skjer mye innen hjerte- og karforskningen i Norge.