nasjonal forskning på hjerte- og karsykdommer
Inaktive har dobbelt så høy risiko for å utvikle hjerte- og karsykdom sammenlignet med personer som er moderat fysisk aktive. Fysisk aktivitet og trening reduserer risikoen for hjerte- og karsykdom, metabolsk syndrom og diabetes type 2 blant annet gjennom å redusere fedme, kolesterol og blodtrykk. Fysisk aktivitet er også effektivt som behandling ved hjerte- og karsykdom, og dødeligheten er redusert blant pasienter som har fysisk aktivitet som en del av rehabiliteringen. Helsemyndighetene anbefaler at voksne og eldre er aktive med moderat intensitet i minst 150 minutter hver uke, eller med høy intensitet i minst 75 minutter hver uke. Bare én av fem nordmenn oppfyller i dag disse kriteriene.
Både det maksimale oksygenopptaket og selvrapportert fysisk helse er gode mål på hvor lenge pasienter som har fått et nytt hjerte overlever etter transplantasjonen.
Pasienter med atrieflimmer opplevde både mindre flimmer og færre plager knyttet til sykdommen etter 12 uker med høyintensiv intervalltrening.
De siste tiårene har stadig færre nordmenn fått hjerteinfarkt og annen akutt koronar hjertesykdom. Det meste av nedgangen skyldes at færre har høyt kolesterol, høyt blodtrykk, røyker og er inaktive, viser en ny studie fra Tromsø.
For personer behandlet for hjerteinfarkt eller angina økte blodtrykket langt mer under styrketrening med lette vekter sammenlignet med tung trening.
Både menn og kvinner som har trent i mange år og deltatt i utholdenhetskonkurranser har økt risiko for hjerteflimmer, indikerer doktorgraden til lege Marius Myrstad. Den viser også at det store flertallet fortsetter å være fysisk aktive til tross for sykdommen, og at mange ikke får optimal behandling med tanke på å forebygge hjerneslag.
Veiarbeidere og ledere i Mesta som har deltatt i et jobbprogram som skal motivere til fysisk aktivitet hadde lavere blodtrykk og lavere nivåer av det farlige kolesterolet dersom de trente mer enn to ganger i uka.
Livsviktig forskning på hjerte- og karsykdommerHjerte- og karsykdommer troner øverst blant dødsårsakene i Norge (31%), og tar livet av mer enn 13.000 nordmenn hvert år. I tillegg reduseres livskvaliteten for mange som følge av hjerteinfarkt, hjertekrampe (angina pectoris), hjertesvikt, hjerneslag og andre kardiovaskulære sykdommer. Årsakene er både arvelige faktorer, miljøfaktorer som røyking, høyt blodtrykk, høyt kolesterolnivå og diabetes. Heldigvis dør stadig færre i Norge av kardiovaskulære sykdommer – grunnet ny forskning, bedre kunnskap i befolkningen, økt fokus på kosthold og trening og ikke minst bedre behandling.
UNIKARD er en nasjonal satsning med internasjonale ambisjoner innen forskning på hjerte- og karsykdommer. UNIKARD jobber for bedre kvalitet og økt satsning på kardiovaskulær forskning, i tillegg til å være en pådriver for å ta i bruk nye behandlingsstrategier for pasienter med hjerte- og karsykdommer i norsk helsevesen. UNIKARD ønsker å vise politikere, journalister og den allmenne befolkningen at det skjer mye innen hjerte- og karforskningen i Norge.