For Heart Disease Patients, Think Exercise, Not Weight Loss, skrev The New York Times 5. mars. De refererte til en fersk norsk studie publisert i verdens høyest rangerte hjerteforskningstidsskrift, Journal of the American College of Cardiology.

– Å være aktiv har store effekter, og det å gjøre litt er bedre enn å gjøre ingen ting. Vektreduksjon er gunstig for overvektige, men å trene er enda bedre, er førsteforfatter Trine Moholdt ved NTNU sitert på i den amerikanske storavisa. Studien har fått betydelig oppmerksomhet også i andre internasjonale nyhetsmedier, og i denne bloggposten ser vi nærmere på resultatene.

3300 pasienter med hjerteinfarkt eller angina

Studien baserer seg på Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag, og over 3300 hjertesyke deltakere som ble fulgt i opptil 30 år. Alle hadde tidligere hjerteinfarkt eller angina pectoris, og deltok i minst to av de tre helseundersøkelsene som ble arrangert mellom 1984 og 2008.

Ved utgangen av 2014 hadde nesten 1500 av deltakerne dødd, over halvparten av dem som følge av hjerte- og karsykdom.

Gunstig med både høyt og lavt aktivitetsnivå

Hjertepasientene ble delt i tre kategorier basert på hvor aktive de rapporterte å være. De som ikke trente ble regnet som inaktive, mens de som trente mindre enn anbefalingene ble klassifisert med et lavt fysisk aktivitetsnivå. De som trente like mye som eller mer enn minimumsanbefalingene fra Helsedirektoratet ble plassert i kategorien høyt fysisk aktivitetsnivå. Forskerne sammenlignet de ulike aktivitetsnivåene og endringer over tid med det å være fysisk inaktiv på begge de to måletidspunktene.

De som holdt et høyt fysisk aktivitetsnivå over tid hadde 36 % lavere risiko for å dø i oppfølgingsperioden enn de som var inaktive over tid. Risikoen for å dø av hjerte- og karsykdom var redusert med 38 %. Også det å ha et lavt fysisk aktivitetsnivå på begge måletidspunktene var bedre enn å være helt inaktiv, med en risikoreduksjon på 19 %. Videre viste det seg at risikoen for å dø av hjerte- og karsykdom var redusert også for de som gikk fra å være fysisk inaktive ved den første helseundersøkelsen til å bli tilstrekkelig fysisk aktive ved neste undersøkelse.

Vektreduksjon ikke viktig

Å redusere kroppsvekta med minst én BMI-enhet per tiår var koblet til 30 % økt risiko for tidlig død. Også risikoen for å dø av hjerte- og karsykdom var høyere enn hos pasienter med stabil kroppsvekt. Nærmere analyser viste at den økte risikoen kun gjaldt for hjertepasienter som var normalvektige i utgangspunktet, mens pasienter med overvekt eller fedme ikke hadde økt risiko for tidlig død dersom de gikk ned i vekt. Vektoppgang var ikke forbundet med signifikant økt risiko, selv ikke for de hjertepasientene som hadde fedme i utgangspunktet.

Alle analysene til forskerne er justert for andre forhold som kan påvirke sammenhengene mellom endring i vekt og dødelighet og mellom fysisk aktivitet og dødelighet. Det gjelder diabetes, selvrapportert helse, blodtrykk, røyking og alkoholvaner, i tillegg til alder og kjønn.

Fysisk aktivitet i tråd med helsemyndighetenes anbefalinger er ett av tiltakene som anbefales for at pasienter med hjerteinfarkt eller angina ikke skal rammes av et nytt infarkt. Å etterstrebe normalvekt basert på BMI-skalaen er et annet anbefalt tiltak. Den nye NTNU-studien tyder altså helt klart på at fysisk aktivitet er viktigere enn vektreduksjon for hjertepasienter.

Denne figuren fra forskningsartikkelen viser at hjertepasienter som er inaktive over tid har høyest risiko for å dø tidlig. Både vedvarende lavt aktivitetsnivå og vedvarende høyt aktivitetsnivå er koblet til signifikant lavere risiko for tidlig død enn vedvarende inaktivitet. Også pasientene som gikk fra å være svært aktive til litt aktive eller fra litt aktive til inaktive hadde signifikant redusert risiko sammenlignet med de som var inaktive på begge måletidspunktene.

 

Del: Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone

Leave a reply