fysisk aktive kvinner

– Deltakerne som oppgav at de ikke var fysisk aktive i det hele tatt rapporterte generelt lavere helserelatert livskvalitet enn de som sa de var fysisk aktive i minimum 30 minutter minst én gang i måneden, sier førsteforfatter Mona Løvlien. 142 kvinner som nylig hadde overlevd akutt hjerteinfarkt deltok i studien, og svarte på spørreskjema om både fysisk aktivitet, livskvalitet og opplevelse av sammenheng, såkalt SOC («sense of coherence»).

Resultatene viste også at de som var fysisk aktive minst 30 minutter inntil tre ganger i uka hadde bedre selvrapportert helserelatert livskvalitet enn de som var mindre aktive, mens forskerne ikke så noen slik sammenheng hos de som var fysisk aktive mer enn fire dager i uka.

– Videre fant vi at de som hadde redusert det fysiske aktivitetsnivået sitt etter infarktet hadde dårligere helserelatert livskvalitet enn de som hadde opprettholdt eller økt aktivitetsnivået, sier Løvlien.

Dette gjaldt også for SOC, men for øvrig var sammenhengen mellom fysisk aktivitet og opplevelse av sammenheng etter hjerteinfarktet mindre uttalt enn sammenhengen mellom fysisk aktivitet og helserelatert livskvalitet. Forskerne fant likevel at kvinnene som var fysisk aktive i minst en halvtime minst to dager i uka rapporterte høyere SOC enn de som var mindre fysisk aktive. SOC handler blant annet om holdningen til livet og til å takle stress og uventede forhold, og resultatene kan derfor tyde på at fysisk aktive kvinner til en viss grad er mer motivert for å håndtere stressende situasjoner enn fysisk inaktive etter et hjerteinfarkt.

– Det er viktig å inkludere informasjon om fordelene med fysisk aktivitet når man skal gi råd til kvinner etter et akutt hjerteinfarkt. For inaktive kan det være mest realistisk å øke aktivitetsnivået sitt gradvis, og de bør forklares at selv små mengder fysisk aktivitet kan bidra til bedre livskvalitet, sier Løvlien.

Del: Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone

Leave a reply