Vårt søk for uke 8 avdekket ti nye norske studier om hjerte- og karsykdom.

1. Fysisk aktive hjertepasienter lever lenger uansett BMI

– For fysisk aktive pasienter med hjerteinfarkt eller angina ser ikke BMI ut til å spille noen vesentlig rolle for hvor lenge man lever, samtidig som fysisk aktive pasienter lever lenger enn fysisk inaktive pasienter. Resultatene tyder på at det såkalte fedmeparadokset bare gjelder for inaktive hjertepasienter, skriver NTNU-forskere i en ny tidsskriftartikkel publisert i The American Journal of Medicine.

Fedmeparadokset innebærer at overvektige hjertepasienter lever lenger enn normalvektige. Studien til Trine Moholdt og kolleger bekrefter også dette: koronarpasienter med overvekt eller fedme hadde omtrent 20 % lavere risiko for å dø tidlig enn normalvektige hjertesyke etter justering for andre faktorer som kunne påvirke sammenhengen. Overvektige hjertepasienter hadde også redusert risiko for å dø av hjerte- og karsykdom. For hjertepasienter som gjennomførte fysisk aktivitet i tråd med anbefalingene fra helsemyndighetene, var det derimot ingen slik sammenheng mellom BMI og overlevelse. Studien kobler også fysisk aktivitet til betydelig redusert risiko for tidlig død for pasienter med koronar hjertesykdom, uansett hvor lav eller høy BMI de har. Resultatene er hentet fra de tre helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag som ble gjennomført på 1980-, 1990- og 2000-tallet, og baserer seg på informasjon om 6493 deltakere med koronar hjertesykdom, hvorav 3818 døde innen utgangen av 2014.

Studie: Moholdt, T., Lavie, C. J., & Nauman, J. (2017). Interaction of Physical Activity and Body Mass Index on Mortality in Coronary Heart Disease: Data from The Nord-Trøndelag Health Study. The American Journal of Medicine.

2. Åtte om dagen er aller best for hjertet

7,8 millioner dødsfall kunne ha vært unngått hvert år hvis folk hadde spist optimale mengder frukt og grønt, ifølge denne store oppsummeringsstudien til Dagfinn Aune og kolleger ved blant annet NTNU og Oslo universitetssykehus. Studien er allerede omtalt i en lengre sak på Hjertebloggen, og fikk stor oppmerksomhet i både norske og internasjonale medier da den ble publisert i slutten av februar.

– Risikoen for tidlig død var redusert med nesten en tredjedel og risikoen for hjerte- og karsykdom med omtrent en fjerdedel for de som spiste 800 gram frukt og grønnsaker hver dag, sammenlignet med de som spiste veldig lite eller ingenting. Vi ser en gradvis reduksjon i risikoen med økende inntak, så et lavt eller moderat inntak er også bedre enn å ikke spise frukt og grønt i det hele tatt, forklarer Aune.

Meta-analysen baserer seg på hele 142 publikasjoner fra 95 ulike befolkningsundersøkelser som har sett på sammenhengen mellom inntak av frukt og grønnsaker og risikoen for kroniske sykdommer flere år senere. Dermed inkluderer hver enkelt analyse informasjon om flere hundre tusen personer.

Studie: Aune, D., Giovannucci, E., Boffetta, P., Fadnes, L. T., Keum, N., Norat, T., Greenwood, D. C., Riboli, E., Vatten, L. J. & Tonstad, S. (2017). Fruit and vegetable intake and the risk of cardiovascular disease, total cancer and all-cause mortality–a systematic review and dose-response meta-analysis of prospective studies. International Journal of Epidemiology.

3. Høyere hjerte- og karrisiko hvis mor hadde høyt blodtrykk som gravid

Unge voksne født av mødre med høyt blodtrykk i svangerskapet hadde høyere blodtrykk, høyere BMI og større midjemål enn andre på samme alder. Unge voksne født av mødre med svangerskapsforgiftning hadde dessuten også mer ugunstig kolesterolprofil. Det er imidlertid neppe det høye blodtrykket til mor mens de var inne i magen som har ført til den økte hjerte- og karrisikoen hos disse unge voksne, men heller felles livsstilsfaktorer eller genetiske faktorer. Forskerne fant nemlig ut at også søsknene deres hadde like forhøyet risiko for hjerte- og karsykdom, selv om mor ikke hadde hatt høyt blodtrykk i disse svangerskapene.

– Alle barn av mødre som har hatt høyt blodtrykk i ett eller flere svangerskap kan ha økt risiko for hjerte- og karsykdom gjennom livet, konkluderer forskerne fra NTNU.

Studien baserer seg på data fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag som er koblet til data fra Medisinsk fødselsregister. Studien inkluderer til sammen 15 778 HUNT-deltakere som i gjennomsnitt var 29 år gamle, deriblant 210 grupper av søsken. 706 av deltakerne var født av mødre med høyt blodtrykk i svangerskapet, inkludert 370 av mødre med svangerskapsforgiftning.

Studie: Alsnes, I. V., Vatten, L. J., Fraser, A., Bjørngaard, J. H., Rich-Edwards, J., Romundstad, P. R., & Åsvold, B. O. (2017). Hypertension in Pregnancy and Offspring Cardiovascular Risk in Young Adulthood. Hypertension, HYPERTENSIONAHA-116.

Øvrige studier:

4. Svangerskapsforgiftning hos mor kobles til økt risiko for høyt blodtrykk i eget svangerskap

0,4 % av de 731 008 gravide kvinnene som ble inkludert i denne studien hadde høyt blodtrykk før svangerskapet eller innen svangerskapsuke 20. Risikoen var mer enn doblet for kvinner som selv ble født av ei mor med svangerskapsforgiftning, uavhengig av andre faktorer som mødrenes alder og utdanningsnivå. Resultatene ble heller ikke endret etter videre justering for BMI eller røyking hos de deltakerne hvor denne informasjonen var tilgjengelig. Også kvinner som selv ble født for tidlig eller hadde svært lav fødselsvekt i forhold til det som er vanlig for barn født i samme svangerskapsuke, hadde noe høyere risiko for høyt blodtrykk enn andre kvinner. Den aller høyeste risikoen – nesten firedoblet – fant forskerne hos kvinner som både var født for tidlig og eksponert for svangerskapsforgiftning. Studien inkluderer norske og svenske kvinner som både ble født og selv var gravide for første gang i perioden mellom 1967 og 2010.

Studie: Lindström, L., Skjærven, R., Bergman, E., Lundgren, M., Klungsøyr, K., Cnattingius, S., & Wikström, A. K. (2017). Chronic Hypertension in Women after Perinatal Exposure to Preeclampsia, Being Born Small for Gestational Age or Preterm. Paediatric and Perinatal Epidemiology.

5. Høyt utdannede dør sjeldnere av hjertestans utenfor sykehus

I denne studien fra CVDNOR-prosjektet har forskerne undersøkt nærmere 60 000 dødsfall av koronar hjertesykdom utenfor sykehus i Norge mellom 1995 og 2009. De aldersjusterte resultatene viser at det ble færre slike dødsfall for hvert år gjennom perioden, og i 2009 var insidensraten mellom 55 % og 65 % lavere enn i 1995 for både kvinner og menn i alle aldre. Nedgangen gjaldt både personer med lav, middels og høy utdanning. Samtidig viser studien at personer med utdanning fra universitet eller høyskole hadde langt lavere risiko for å dø av koronar hjertesykdom utenfor sykehus enn personer som kun hadde fullført grunnskolen. Dette gjaldt både unge menn, unge kvinner, eldre menn og eldre kvinner, og disse forskjellene endret seg ikke over tid. Også videregående utdanning var forbundet med redusert risiko sammenlignet med kun grunnskoleutdanning. Forskerne mener noe av forklaringen kan være at personer med lavere utdanning gjerne har en mer ugunstig risikoprofil og kan drøye lenger med å kontakte lege enn personer med høyere utdanning.

Studie: Sulo, E., Nygård, O., Vollset, S. E., Igland, J., Ebbing, M., Østbye, T., Jørgensen, T., Sulo, G., & Tell, G. S. (2017). Time Trends and Educational Inequalities in Out‐of‐Hospital Coronary Deaths in Norway 1995–2009: A Cardiovascular Disease in Norway (CVDNOR) Project. Journal of the American Heart Association, 6(2), e005236.

6. Ni av ti nordmenn har vært på førstehjelpskurs

Over halvparten av de 1000 spurte i denne telefonundersøkelsen opplyste at de hadde deltatt på førstehjelpskurs i løpet av de siste fem årene. Deltakerne utgjorde et representativt utvalg av den norske befolkningen, og totalt rapporterte 90 % at de hadde vært fått opplæring innen førstehjelp minst én gang i løpet av livet. 43 % hadde vært i en situasjon der de fikk bruk for kunnskap om førstehjelp, og av disse hadde 89 % bidratt. Til tross for den høye kursdeltakelsen var kunnskapen om førstehjelp lavere enn forskerne hadde forventet, og kun 42 % svarte riktig på at de ville ha startet hjerte- og lungeredning på en bevisstløs person som ikke pustet normalt. Kunnskapen var noe høyere blant deltakere som hadde deltatt på førstehjelpskurs enn blant deltakere som ikke hadde vært på et slikt kurs. Forskerne understreker at andelen nordmenn med førstehjelpskurs i virkeligheten kan være noe lavere enn det studien tilsier, ettersom det er mer sannsynlig at personer som har deltatt på slike kurs er villige til å bli med på et slikt telefonintervju.

Studie: Bakke, H. K., Steinvik, T., Angell, J., & Wisborg, T. (2017). A nationwide survey of first aid training and encounters in Norway. BMC Emergency Medicine, 17(1), 6.

7. AMK-operatører gjenkjente oftere hjertestans etter kursing

Flere innringere utførte hjertekompresjoner på en pasient med hjertestans etter at ansatte på AMK-sentralen ved Oslo universitetssykehus hadde blitt kurset i hvordan de skulle instruere innringere. Forskerne sammenlignet 331 nødsamtaler fra tida før kursingen med 230 nødsamtaler fra etter kurset. Før kurset ble 89 % av hjertenstanstilfellene gjenkjent som hjertestans, mens denne andelen økte til 95 % i månedene etterpå. Andelen som startet hjertekompresjoner etter instruksjon fra AMK-operatøren økte fra 71 til 83 %, og hjertekompresjoner ble også instruert og iverksatt raskere enn før kursingen. Agonal respirasjon medfører gisping etter luft i fasen like før man dør av hjertestans, og er det største hinderet mot at AMK-operatører skal kjenne igjen hjertestans når de blir oppringt. Etter kursingen var det langt færre enn før kurset som feiltolket informasjonen de fikk om agonal respirasjon. Kursingen bestod av en hel dag med forelesninger med spesielt fokus på nettopp agonal respirasjon og simulering, i tillegg til at hver enkelt AMK-operatør fikk strukturerte tilbakemeldinger på tidligere nødsamtaler og gjennomførte et web-basert opplæringsprogram innen hjerte- og lungeredning.

Studie: Hardeland, C., Skåre, C., Kramer-Johansen, J., Birkenes, T., Myklebust, H., Hansen, A. E., Sunde, K., & Olasveengen, T. M. (2017). Targeted simulation and education to improve cardiac arrest recognition and telephone assisted CPR in an emergency medical communication centre. Resuscitation.

8. Stoffer som aktiverer komplementsystemet kobles til hjerteinfarkt

Komplementsystemet er en viktig del av det medfødte immunforsvaret vårt. Ukontrollert aktivering av dette systemet gir utstrakt inflammasjon og vevsskade. Komplementsystemet kan aktiveres via tre ulike signalveier, blant annet lektinveien. Nå viser forskere ved NTNU at personer som senere får hjerteinfarkt har høyere nivåer av flere av molekylene som aktiverer lektinveien enn personer som ikke rammes av hjerteinfarkt. Studien baserer seg på informasjon om de 370 yngste deltakerne fra Den andre helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag i 1995–1997 som fikk hjerteinfarkt innen 2008, og 370 andre HUNT-deltakere med samme alder og kjønn. Høye nivåer av markørene pentraxin 3 og ficolin-2 var signifikant og uavhengig av andre risikofaktorer knyttet til økt risiko for å rammes av hjerteinfarkt, mens høye nivåer av MASP-3 var koblet til lavere risiko. Da pentraxin 3 og MASP-3 ble inkludert i Framingham Risk Score, som er en mye brukt modell for å vurdere risikoen for hjerte- og karsykdom, kunne forskerne i større grad forutsi hvem som kom til å bli rammet av hjerteinfarkt enn når disse molekylene ikke var med i modellen.

Studie: Vengen, I. T., Enger, T. B., Videm, V., & Garred, P. (2017). Pentraxin 3, ficolin-2 and lectin pathway associated serine protease MASP-3 as early predictors of myocardial infarction-the HUNT2 study. Scientific Reports, 7, 43045.

9. Aktivert PCC reverserte virkningen av blodfortynnende mest effektivt

Stadig flere pasienter bruker nye blodfortynnende medikamenter istedenfor tradisjonelle warfarin. En av disse nye blodfortynnerne er rivaroksaban. I denne studien fra Akershus universitetssykehus har forskerne undersøkt hvilket medikament som er best egnet til å reversere effekten av rivaroksaban, noe som er nyttig i tilfeller der pasienter som står på medikamentet opplever større blødninger. Eksperimentene til forskerne indikerer at aktivert protrombinkomplekskonsentrat (aPCC) er bedre egnet med tanke på å reversere den antikoagulerende effekten av rivaroksaban enn PCC og rekombinant faktor VII. Dette ble testet i blodprøver fra 50 pasienter som benyttet rivaroksaban og fra 40 friske kontrollpersoner. Forskerne undersøkte tre ulike konsentrasjoner av hvert medikament, uten at de kunne påvise noen dose-respons-sammenheng for noen av dem.

Studie: Schultz, N. H., Tran, H. T. T., Bjørnsen, S., Henriksson, C. E., Sandset, P. M., & Holme, P. A. (2017). The reversal effect of prothrombin complex concentrate (PCC), activated PCC and recombinant activated factor VII against anticoagulation of Xa inhibitor. Thrombosis Journal, 15(1), 6.

10. Kobler høy blodårestivhet til rask reduksjon i nyrefunksjonen

Stive arterier kan forutsi rask forverring av nyrefunksjonen til middelaldrende friske personer, ifølge denne studien fra UiT Norges arktiske universitet. Forskerne kalkulerte blodårestivheten ut fra målinger av blodtrykket gjennom 24 timer hos 1608 pasienter mellom 50 og 62 år. De ble fulgt i median 5,6 år, og nyrefunksjonen i form av glomerulær filtrasjon ble målt nøyaktig med clearance av iohexol på begge tidspunktene. Det viste seg at jo høyere arteriestivhet som ble målt da studien startet, jo større var reduksjonen i den glomerulære filtrasjonsraten mellom de to måletidspunktene.

Studie: Eriksen, B. O., Stefansson, V. T. N., Jenssen, T. G., Mathisen, U. D., Schei, J., Solbu, M. D., Wilsgaard, T., & Melsom, T. (2017). High Ambulatory Arterial Stiffness Index Is an Independent Risk Factor for Rapid Age-Related Glomerular Filtration Rate Decline in the General Middle-Aged Population. Hypertension, HYPERTENSIONAHA-117.

Del: Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone

Leave a reply