spreke eldre

1. Kobler fysisk aktivitet til redusert risiko for hjerte- og kardød

70–74 år gamle hordalendinger som rapporterte å være fysisk aktive på slutten av 1990-tallet hadde betydelig lavere risiko for å dø innen 2012 enn de som var fysisk inaktive. Totalt sett døde 37 % av de mer enn 2000 deltakerne i denne aldersgruppa i løpet av oppfølgingsperioden, og risikoen var nesten halvert for de som oppgav å trene intensivt minst én time hver uke. Analysene var justert for alder, kjønn, sivilstatus, utdanning, alkoholbruk, røyking, BMI, kolesterol, systolisk og diastolisk blodtrykk, somatiske sykdommer og mental helse. Dermed ser ikke sammenhengen mellom fysisk aktivitet og et lengre liv ut til å kunne forklares bare av at fysisk aktive også lever sunnere på andre områder, eller av at syke mennesker trener mindre enn friske.. Også eldre som ikke trente regelmessig med høy intensitet, men som likevel var fysisk aktive i minst en time hver uke, hadde redusert risiko for tidlig død sammenlignet med de som ikke var regelmessig fysisk aktive.

I tillegg til de eldre deltakerne, inkluderer studien fra Universitetet i Bergen og Folkehelseinstituttet informasjon om over 20 000 hordalendinger som var i 40-årene da Helseundersøkelsen i Hordaland ble gjennomført mellom 1997 og 1999. Av disse døde bare drøyt 2 % i løpet av de neste 15 årene. Også her fant forskerne en sammenheng mellom fysisk aktivitet og redusert risiko, men i denne aldersgruppa kunne koblingen forklares av faktorer som røyking, utdanning og fysisk og mental helse.

For hele befolkningsgruppa samlet var imidlertid fysisk aktivitet uavhengig av andre faktorer forbundet med 22 % redusert risiko for å dø av hjerte- og karsykdom og 55 % redusert risiko for å dø av lungesykdom i løpet av oppfølgingsperioden. Forskerne konkluderer med at en moderat økning i fysisk aktivitetsnivå kan være gunstig, at det også er en beskyttende effekt etter at man har tatt hensyn til røyking og andre faktorer, og at fysisk aktivitet i høyeste grad også ser ut til å være bra for eldre.

Studie: Kopperstad, Ø., Skogen, J. C., Sivertsen, B., Tell, G. S., & Sæther, S. M. M. (2017). Physical activity is independently associated with reduced mortality: 15-years follow-up of the Hordaland Health Study (HUSK). PloS one, 12(3), e0172932.

2. Større reduksjon i hjerterisiko etter fedmekirurgi enn livsstilsendringer

Fem år etter fedmekirurgi veide pasientene i denne studien 23,9 % mindre enn før behandlingen. Vektnedgangen var betydelig større enn i alle de tre gruppene av pasienter som ikke hadde blitt operert, men deltatt på ulike typer livsstilsintervensjoner for å redusere vekta. Pasientene som deltok på en vektreduksjonsleir hadde 9,2 % lavere kroppsvekt fem år senere, mens pasientene i de to gruppene som gjennomførte andre livsstilsprogrammer for vektreduksjon gikk ned noe mindre i vekt. Til sammen inkluderte studien 209 pasienter med sykelig overvekt, og drøyt halvparten av dem deltok på oppfølgingen fem år etter behandlingen.

Videre var blodsukkeret redusert mer etter operasjon enn livsstilsendringer, de fedmeopererte opplevde gunstigere endringer i nivåene av det gode HDL-kolesterolet i blodet, og flesteparten av dem hadde ikke lenger høyt blodtrykk. Forskerne konkluderer med at Roux-en-Y gastric bypass-kirurgi forbindes med lavere kroppsvekt, forbedret blodtrykk og gunstigere nivåer av risikofaktorer i blodet etter fem år, sammenlignet med livsstilsintervensjoner. De understreker likevel at også deltakerne som hadde blitt behandlet med livsstilsendringer uten kirurgi hadde lavere kroppsvekt enn før behandlingen.

Studie: Øvrebø, B., Strømmen, M., Kulseng, B., & Martins, C. (2017). Bariatric surgery versus lifestyle interventions for severe obesity: 5‐year changes in body weight, risk factors and comorbidities. Clinical Obesity.

Øvrige studier:

3. Utfordrende å kalkulere hjerte- og karrisiko ved leddgikt

Ei internasjonal forskergruppe har forsøkt å lage en kalkulator som kan beregne risiko for hjerte- og karsykdom hos pasienter med leddgikt. Kalkulatorer som gir gode beregninger i befolkningen generelt er ikke presise ved leddgikt, og det er behov for bedre risikomodeller. Forskerne inkluderte data fra 5638 leddgiktpasienter fra ti land over hele verden, og kom fram til to ulike modeller for å beregne risikoen. Begge baserte seg på pasientenes alder, kjønn og om de røyket, hadde høyt blodtrykk eller ugunstig kolesterolprofil, i tillegg til enten leddgiktens sykdomsaktivitet eller egenvurdert helse. Det viste seg imidlertid at ingen av kalkulatorene var bedre enn de generelle risikokalkulatorene som brukes for folk flest, og i artikkelen diskuterer forskerne utfordringer i jobben med å utvikle et nøyaktig verktøy for å kalkulere hjerte- og karrisiko ved leddgikt.

Studie: Crowson, C. S., Rollefstad, S., Kitas, G. D., van Riel, P. L., Gabriel, S. E., & Semb, A. G. (2017). Challenges of developing a cardiovascular risk calculator for patients with rheumatoid arthritis. PloS one, 12(3), e0174656.

4. Reduksjon av pleuravæske gir hjertesviktpasienter bedre livskvalitet

Denne studien inkluderer 62 pasienter som besøkte hjertesviktpoliklinikken ved Sykehuset Levanger. Ved studiestart hadde 19 pasienter moderat til betydelig væskeansamling (pleuravæske) i lungesekken. Lungesekken er hulrommet mellom hinnene som omgir lungene. Et spørreskjema som brukes for å måle livskvalitet hos pasienter med hjertesvikt ble besvart av pasientene ved første besøk og avsluttende besøk ved hjertesviktpoliklinikken. Pasienter med lite eller ingen pleuravæske hadde gjennomsnittlig vesentlig bedre livskvalitet enn pasienter med moderat til betydelig mengde pleuravæske. For 28 av pasientene med oppfølgingsdata observerte forskerne en sammenheng mellom reduksjon av pleuravæske og forbedring av livskvalitet. Det viste seg at jo større reduksjon i mengde pleuravæske, jo større forbedring rapporterte de i livskvalitet. Forskerne konkluderer med at systematisk bruk av spørreskjemaet som måler livskvalitet kan bidra til å identifisere pasienter med symptomgivende væskeansamling i lungesekken, og at behandling som reduserer pleuravæske kan være viktig for å forbedre livskvalitet og funksjonskapasitet hos polikliniske hjertesviktpasienter. Forskerne sier at flere studier er nødvendig for å trekke definitive konklusjoner angående sammenhengen mellom pleuravæske og livskvalitet hos pasienter med hjertesvikt.

Studie: Gundersen, G. H., Norekvål, T. M., Graven, T., Haug, H. H., Skjetne, K., Kleinau, J. O., Gustad, L. T., & Dalen, H. (2017). Patient-reported outcomes and associations with pleural effusion in outpatients with heart failure: an observational cohort study. BMJ open, 7(3), e013734.

5. Urinprøve kan bidra til å avkrefte blodpropp

Stoffer som er involvert i økt blodproppdannende aktivitet kan måles i urinen, og slike målinger kan potensielt være nyttige i vurderingen av pasienter ved mistanke om venøs blodpropp. 117 og de 591 pasientene inkludert i denne studien fikk verifisert blodpropp, og det viste seg at disse hadde signifikant høyere nivåer av protrombinfragment 1 + 2 i urin, i tillegg til en rekke andre kjennetegn som skilte dem fra andre pasienter. I en metode for å måle blodproppdannende aktivitet utenfor kroppen, reflekterte protrombinfragment 1 + 2 i urin slik aktivitet i samme grad som nivåer målt i blodet. Forskerne foreslår derfor at urinprøver kan være et alternativ for å påvise blodproppdannende aktivitet ved mistanke om blodpropp.

Studie: Wexels, F., Dahl, O. E., Pripp, A. H., & Seljeflot, I. (2017). Thrombin Generation in Patients With Suspected Venous Thromboembolism. Clinical and Applied Thrombosis/Hemostasis, 1076029617700999.

Del: Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone

Leave a reply