Fredag 27. april disputerer Torbjørn Øygard Skodvin for sin doktorgrad ved UiT Norges arktiske universitet.


DE VIKTIGSTE RESULTATENE:

  1. Egenskaper ved utposninger på blodårer i hjernen som allerede har sprukket er uegnet til å si noe om hvilke utposninger som kommer til å sprekke.
  2. Egenskaper ved blodstrømmen allerede når en utposning oppdages kan si noe om faren for at den skal sprekke.
  3. Også oppbygningen til selve aneurismet kan ha betydning for om det vil sprekke eller ikke.

KORT OPPSUMMERING:

(1) Man bør ikke bruke egenskapene ved et sprukket aneurisme i hjernens blodkar til å forutsi hvilke utposninger som kommer til å sprekke. I sin første artikkel sammenligner Skodvins røntgenbilder av utposninger før og etter at de sprekker hos 29 personer. Bildene har forskeren funnet gjennom å saumfare mer enn 1000 pasientjournaler over hele landet. Funnene tyder på at aneurismene endrer seg både over tid og som en direkte følge av at de sprekker, og analyser av allerede sprukne utposninger vil dermed kunne være unøyaktige for å vurdere risiko for at intakte aneurismer skal sprekke.

(2) Egenskaper ved blodstrømmen kan derimot si noe om hvilke utposninger som er mest utsatt for å sprekke. Datasimulering av blodstrømmen hos tolv pasienter med aneurismer som senere sprakk, ble sammenlignet med samme type datasimulering i 24 liknende utposninger som holdt seg intakte i rundt fem år. Målet LSA (low shear area) var signifikant høyere i aneurismene som senere sprakk, og forskerne avdekket flere andre variabler som også tenderte til å kunne si noen om faren for at utposningen skulle sprekke. De konkluderer med at økt LDS kan være en tidlig måte å forutsi ruptur av et intrakranialt aneurisme.

(3) Røntgenbilder av utposningene til de samme 36 pasientene ble benyttet til å undersøke om formen og utseendet til selve utposningen kan forutsi risiko for at den skal sprekke. Ved hjelp av tredimensjonale modeller avslørte forskerne at vinkelen blodet strømmer inn i aneurismet på er annerledes hos de som senere rammes av hjernehinneblødning enn hos de som har intakte utposninger over flere år.

Del: Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone

Leave a reply