FRIST: Løpende

Mål for programmet:

Finansieringsordningen skal bidra til:

  • å etablere forskningsinfrastruktur som gjør Norge i stand til å møte kunnskapsutfordringene, næringslivets behov, rekrutteringsproblematikken, behovet for effektivitet og kvalitet i forskning, samt potensialet i internasjonalt forskningssamarbeid; på en god og kostnadseffektiv måte
  • å samordne, effektivisere og operasjonalisere forskningsinfrastruktur der Norge har sterke forskningsmiljøer
  • å gjøre norske forskningsmiljøer internasjonalt kjent for å tilby fremragende forskningsinfrastruktur
  • å finansiere norsk deltakelse i fremtidig internasjonal forskningsinfrastruktur

Ordningen følger opp Forskningsmeldingen ”Klima for forskning” og strategien ”Verktøy for forskning” som innebærer en tydelig ansvarsdeling ved investeringer i forskningsinfrastruktur. Her skilles det mellom basisutstyr, utstyr av nasjonal karakter og særlig kostbar nasjonal eller internasjonal forskningsinfrastruktur. Gjennom ordningen skal Forskningsrådet sikre en god kopling mellom finansiering av forskningsinfrastruktur og øvrig forskningsfinansiering, samt en helhetlig vurdering av balansen mellom nasjonal investering og deltakelse i internasjonale forskningsinfrastrukturer. Finansieringsordningen gjelder for investeringer i infrastruktur med kostnadsramme på 2-200 mill. kroner.

Forskningsrådet støtter etablering, og under visse forutsetninger drift, av forskningsinfrastruktur av nasjonal karakter. Med nasjonal karakter menes:

Infrastrukturen skal ha bred nasjonal interesse
Det skal være av stor interesse for Norge som nasjon å etablere infrastrukturen. Forskningsrådet vil ta hensyn til Forskningsmeldingens prioriteringer.

Infrastrukturen skal som hovedregel forefinnes ett eller få steder i landet
Forskningsrådet oppfordrer forskningsinstitusjoner med sammenfallende interesser til å etablere en hensiktsmessig arbeidsdeling og at de samarbeider om søknadene.

Infrastrukturen skal legge grunnlag for internasjonalt ledende forskning
Tildelinger skal bygge opp under aktiviteten i miljøer som allerede befinner seg i internasjonal forskningsfront, eller som har gode, realistiske muligheter til å komme i en slik posisjon.

Infrastrukturen skal gjøres tilgjengelig for relevante forskningsmiljøer og næringer
Dersom det finnes miljøer utenfor søkerinstitusjonen som vil ha behov for å benytte infrastrukturen, skal disse gis tilgang, og en plan for slik brukertilgang må beskrives i søknaden.

Ordningen finansierer også norsk deltakelse i nordisk, europeisk eller annet internasjonalt samarbeid om forskningsinfrastruktur, herunder norsk deltakelse i konstruksjonsfasen av ESFRI.

Finansieringsordningen omfatter ikke:

  • basisutstyr som det er naturlig at mange forskningsinstitusjoner har, samt forskningsinfrastruktur med en kostnad på mindre enn 2 mill. kroner (1).
  • forskningsfasiliteter som innebærer investeringer på over 200 mill. kroner. Forskningsinfrastruktur av denne størrelsesordenen vil i henhold til ”Verktøy for forskning” håndteres på departements- eller regjeringsnivå, etter råd fra Forskningsrådet (2).
  • internasjonalt forskningssamarbeid som innebærer betydelige og varige forpliktelser knyttet til investeringer og medlemskontingenter. Beslutning om slike forpliktelser fattes på departementsnivå.
  • bygninger som skal romme infrastrukturen. Institusjonene må i søknaden forplikte seg til at hensiktsmessige lokaler gjøres tilgjengelig for forskningsinfrastrukturen. Det kan ikke søkes om støtte til kostnader forbundet med dette, bortsett fra eventuelle merkostnader forbundet med spesielt kostbare tekniske installasjoner selve infrastrukturetableringen måtte ha behov for.

(1) Dersom forskningsinfrastruktur som er anskaffet uten støtte fra Forskningsrådet, skal benyttes i Forskningsrådsstøttede prosjekter, kan imidlertid avskrivningskostnader godkjennes som en del av prosjektkostnadene. (lenke til infoside om ordningen )
(2) Institusjoner som ønsker å etablere forskningsfasiliteter som innebærer investeringer på over 200 mill. kroner bes om å kontakte Forskningsrådet særskilt.
RI-prosjekter. For distribuerte internasjonale forskningsinfrastrukturer vil ordningen kunne finansiere støtte til oppbygging og drift av den norske delen av infrastrukturen.

Generelt mottar programmet/aktiviteten søknad fra:

Universiteter og høyskoler, og forskningsinstitutter (3), samt offentlig finansierte forvaltere av forskningsinfrastruktur som samarbeider nært med norske forskningsinstitusjoner.

(3)Ifølge EUs definisjon er et forskningsinstitutt, sitat, ”en enhet uansett rettslig status (offentlig eller privat) eller finansieringsform hvis primære målsetting er å utføre grunnforskning, industriell forskning eller eksperimentell utvikling, og formidle resultatene av dette gjennom undervisning, offentliggjørelse eller teknologioverføring; all fortjeneste reinvesteres i lignende aktiviteter, formidling av resultatene eller undervisning; virksomheter som kan øve innflytelse på en slik enhet i egenskap av aksjonær eller medlemskap må ikke ha privilegert adgang til enhetens forskningskapasitet eller til de forskningsresultater som oppnås”.

Varighet:

2009-2017

Totalbudsjett:

Satsingen finansieres i hovedsak gjennom en øremerket del av avkastningen fra Forskningsfondet. Nåværende investeringsnivå gjennom Forskningsfondet representerer 140 mill. kroner i 2010 og 280 mill. kroner per år fra 2011.

Del: Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone