I dag disputerer Hilde Risstad for sin doktorgrad ved Universitetet i Oslo. I én randomisert klinisk studie har hun sammenlignet effekten av fedmeoperasjonen duodenal omkobling med effekten av gastrisk bypass, og i en annen har hun sammenlignet standard og distal gastrisk bypass.
Langtidsoppfølging
Gastrisk bypass innebærer at magesekken deles i to, hvor den øvre delen ikke er stort større enn en tommelfinger. Deretter kobles et segment av tynntarmen til den øverste delen. Duodenal omkobling (switch) innebærer på sin side at om lag 70 % av magesekken fjernes, mens tynntarmen blir omorganisert i to løp.
Begge studiene til Risstad inkluderer pasienter med svært høy BMI, mellom 50 og 60 kg/m2, og i den første ble 60 pasienter tilfeldig fordelt til en av de to nevnte operasjonsmetodene. Fem år senere var BMI redusert mest med duodenal omkobling, og også langtidsblodsukker, fastende blodsukker og triglyseridnivåer ble redusert mest i denne pasientgruppa. Totalkolesterol, LDL-kolesterol og diastolisk blodtrykk var signifikant redusert bare i gruppa som gjennomgikk duodenal omkobling, mens det gode HDL-kolesterolet økte mest etter gastrisk bypass. Samtidig medførte duodenal omkobling også flere ulemper sammenlignet med gastrisk bypass, for eksempel mangel på viktige vitaminer, reflukssymptomer og diaré.
LES MER:
I den andre studien fulgte Risstad 113 pasienter i to år etter enten standard eller distal gastrisk bypass. Ved distal bypass foregår næringsopptaket i en kortere del av tarmen. Man har trodd at denne metoden gir større vekttap enn standardprosedyren, men i studien i doktorgraden var vektnedgangen lik i de to gruppene. Kolesterolet og blodsukkeret sank mest med distal gastrisk bypass, men samtidig var det flere bivirkninger som diaré og hyperparathyreoidisme, en sykdom i biskjoldbruskkjertlene. Derfor anbefaler ikke lenger forskerne distal gastrisk bypass framfor standard gastrisk bypass for pasienter med en BMI på mellom 50 og 60.
Leave a reply