Hos 80–90 % av pasienter med koronarsykdom er en eller flere av de store koronararteriene tilstoppet. Imidlertid har også funksjonen til koronararteriolene – de minste blodårene i hjertet – stor betydning for patologien ved slik sykdom. Eksempelvis kan bedret gjennomstrømningsevne i disse årene redusere omfanget av plagene for pasienter med forkalkning i koronararteriene, og forskerne anser det som nærmest sikkert at disse årene besitter hittil ukjente egenskaper som er viktige for reguleringen av blodstrømmen i hjertet.
I dag finnes det ingen gode metoder for å studere koronararterioler isolert fra kroppen. Nå har Frank Helle og Tone Dahl fra Universitetet i Bergen sammen med en fransk kollega testet en ny metode som kan hjelpe til med å studere egenskapene til disse små årene. Ved hjelp av agarose, et stoff som utvinnes fra sjøgress, klarte forskerne å løsne små arterioler fra en utoperert del av muse- og rottehjerter. Med geleen kan forskerne måle hvordan årene trekker seg sammen når de blir tilført ulike substanser. Denne evnen er avgjørende for hjertets evne til å regulere egen blodtilførsel. I framtida tror forskerne den relativt enkle og lite ressurskrevende metoden kan benyttes til å øke forståelsen for funksjonen til de små blodårene i hjertet, for eksempel ved koronarsykdom.
Her ser vi en arteriole hvor den geléaktige agarosen er synlig. Bildet er fra en nyre, men nå har forskerne benyttet en lignende teknikk også på hjertet.
Leave a reply