1. Økte CRP-nivåer hos personer med plakk i halspulsåren

Høyere nivåer av den generelle betennelsesmarkøren C-reaktivt protein (CRP) var koblet til økt sannsynlighet for å ha plakk i halspulsåren, og sammenhengen var fortsatt signifikant etter justering for andre tradisjonelle risikofaktorer for hjerte- og karsykdom. Nivåene av CRP ved den første undersøkelsen var imidlertid ikke forbundet med nydannelse eller progresjon av plakk innen neste undersøkelse hos verken menn eller kvinner etter statistisk justering for andre relevante faktorer.

Studien baserer seg på 6503 middelaldrende deltakere fra den fjerde Tromsøundersøkelsen i 1994, hvorav henholdsvis 4730 og 2917 også deltok i Tromsø 5 og Tromsø 6 i 2001 og 2007. Forskerne konkluderer med at CRP kan benyttes som en markør for åreforkalkning i halspulsåren, men at høye nivåer i seg selv ikke ser ut til å øke risikoen for videre plakkdannelse. Dermed tyder resultatene på at den uavhengige koblingen som er vist mellom CRP og framtidig hjerte- og karsykdom i en rekke studier skyldes andre mekanismer enn at CRP påvirker åreforkalkningsprosessen direkte.

Studie: Eltoft, A., Arntzen, K. A., Hansen, J. B., Wilsgaard, T., Mathiesen, E. B., & Johnsen, S. H. (2017). C-reactive protein in atherosclerosis–A risk marker but not a causal factor? A 13-year population-based longitudinal study: The Tromsø study. Atherosclerosis.

2. Barn med diabetes har godt kolesterol som fungerer dårligere

Det såkalt gode HDL-kolesterolet har dårligere evne til å transportere kolesterol bort fra blodåreveggen hos barn med diabetes enn hos friske barn, ifølge denne nye studien. Nivåene av HDL-kolesterol i blodet var ikke forskjellig i de to barnegruppene, men funksjonen til kolesterolet var altså svekket hos diabetesbarna.

Studien inkluderer 293 barn som nylig hadde fått påvist type 1-diabetes, og 111 friske kontrollpersoner. Barna var i gjennomsnitt ca. 14 år gamle da de ble inkludert i studien. For å undersøke HDL-funksjonen målte forskerne såkalt HDL-apolipoproteinA-1-utveksling (HAE). Dette målet viser i hvor stor grad HDL-partiklene er i stand til å frigjøre fettfattig apolipoprotein A-1, noe som er et avgjørende steg i den tidlige fasen av kolesteroltransport bort fra blodårene.

Ikke bare var forholdet mellom HAE og de totale apoA1-nivåene signifikant lavere i diabetesgruppa enn hos de friske barna, men en lavere slik ratio var også forbundet med høyere blodsukker hos barna med diabetes. Ratioen endret seg ikke i noen av gruppene i løpet av de fem årene forskerne fulgte barna.

Studie: Heier, M., Borja, M. S., Brunborg, C., Seljeflot, I., Margeirsdottir, H. D., Hanssen, K. F., Dahl-Jørgensen, K., & Oda, M. N. (2017). Reduced HDL function in children and young adults with type 1 diabetes. Cardiovascular Diabetology, 16(1), 85.

3. Lik hjerte- og karrisiko ved ulike inflammatoriske leddsykdommer

Til sammen 3791 pasienter med leddgikt, ankyloserende spondylitt (Bekhterevs sykdom) eller psoriasisartritt ble inkludert i analysene i denne nye studien fra Diakonhjemmet sykehus. 274 av dem hadde hjerte- og karsykdom, mens halvparten av de hjertefriske med slike inflammatoriske leddsykdommer hadde høyt blodtrykk og en tredjedel hadde høyt kolesterol. Nesten tre av fire hadde minst én av de vanligste risikofaktorene for hjerte- og karsykdom, altså høyt blodtrykk, høyt kolesterol, fedme, røyking eller diabetes. Det viste seg å ikke være noen forskjell i forekomsten av disse risikofaktorene ut fra hva slags revmatisk lidelse pasientene hadde.

Forskerne kalkulerte også hjerte- og karrisikoen til pasientene med det mye benyttede SCORE-verktøyet, og 93,5 % hadde lav eller moderat estimert risiko for å bli rammet av hjerte- og karsykdom de nærmeste ti årene. For en fjerdedel av pasientene var imidlertid den estimerte risikoen minst tre ganger høyere enn for pasienter som ikke hadde noen risikofaktorer for hjerte- og karsykdom.

Studie: Wibetoe, G., Ikdahl, E., Rollefstad, S., Olsen, I. C., Bergsmark, K., Kvien, T. K., Salberg, A., Soldal, D. M., Bakland, G., Lexberg, Å., Fevang, B-T., Gulseth, H. C., Haugeberg, G., & Semb, A. G. (2017). Cardiovascular disease risk profiles in inflammatory joint disease entities. Arthritis Research & Therapy, 19(1), 153.

Øvrige studier

4. CNP øker samspill mellom cGMP og cAMP både i sviktende og friske hjerter

Ved hjertesvikt fører stimulering med C-type natriuretisk peptid (CNP) til økt signaloverføring via cAMP-signalveien gjennom å hemme effekten av fosfodiesterase 3 (PDE3). I denne nye studien viser forskerne at det samme gjelder i friske hjerter. CNP øker nivåene av cGMP gjennom å stimulere NPR-B-reseptoren, og cGMP hemmer PDE3 i samme grad i hjertemuskelceller fra rotter med og uten hjertesvikt. Hemming av PDE3 fører til høyere nivåer av cAMP og økt signaloverføring via cAMP-signalveien, noe som både øker sammentrekningskraften og avslapningsevnen til hjertemuskelceller via økt aktivitet i de adrenerge reseptorene. Samspillet mellom cGMP og cAMP ser ut til å være en viktig faktor i både friske og sviktende hjertemuskelceller, og sviktende hjerter kan potensielt i større grad ta skade av endringer som øker cAMP-nivåene. Natriuretiske peptider er testet ut som behandling ved hjertesvikt med vekslende hell, og resultatene fra denne studien kan bidra med ny kunnskap om hvorfor langtidseffekten av slik behandling ikke har gitt positiv effekt.

Studie: Meier, S., Andressen, K. W., Aronsen, J. M., Sjaastad, I., Hougen, K., Skomedal, T., Osnes, J.-B., Qvigstad, E., Levy, F. O., & Moltzau, L. R. (2017). PDE3 inhibition by C-type natriuretic peptide-induced cGMP enhances cAMP-mediated signaling in both non-failing and failing heartsEuropean Journal of Pharmacology.

5. Bedre ultralydbilder med nytt signalbehandlingsverktøy

En ny stråleformingsteknikk gav hjerteultralydbilder med bedre oppløsning og skarpere kanter, særlig ved undersøkelse av skilleveggen mellom de to hjertekamrene. Det nye signalbehandlingsverktøyet heter Capon’s minimum variance adaptive beamformer, og ble sammenlignet med konvensjonell delay-and-sum-stråleforming. Forbedringene i billedkvalitet kan forbedre muligheten til å undersøke svært små strukturer i menneskehjertet, slik som oppbygningen av hjertemuskelceller, bindevevsfiber og nervevev. Nå oppfordrer forskerne til nye studier som tester det nye signalbehandlingsverktøyet med tanke på å avdekke sykelige forandringer i hjertets mikrostruktur.

Studie: Rindal, O. M. H., Aakhus, S., Holm, S., & Austeng, A. (2017). Hypothesis of Improved Visualization of Microstructures in the Interventricular Septum with Ultrasound and Adaptive Beamforming. Ultrasound in Medicine & Biology.

 

Del: Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone

Leave a reply