brystsmerter

Uten avansert utstyr kan det være utfordrende å diagnostisere pasienter med smerter i brystet. Pasienter som opplever brystsmerter oppfordres til å ringe 113, men mange velger likevel å kontakte legevakta direkte, hvor det viktigste for legene er å utelukke iskemisk hjertesykdom. Ved hjelp av telefonintervju av 100 leger ved legevaktene i Sotra, Haugesund, Drammen og Kristiansand har nå forskere undersøkt nærmere hvordan norske leger diagnostiserer pasienter med brystsmerter, og hvor trygge legene er på avgjørelsene sine.

Les også: Brystsmerter – må det være hjertet?

Alle de 100 legene anså positive funn på elektrokardiogram (EKG) som en viktig faktor når de skulle stille en diagnose, mens 99 anså symptomer og tidligere sykdomshistorie som viktig. Dette samsvarer bra med gjeldende retningslinjer, ettersom begge disse faktorene er regnet som gode diagnostiske faktorer ved iskemisk hjertesykdom. En annen god test for å utelukke hjertesykdom er å undersøke for ømhet i brystveggen, men færre enn halvparten av legene i denne studien anså dette som viktig når de skulle stille en diagnose.

Mangel på spesifikke funn på EKG trenger ikke å utelukke at brystsmertene skyldes hjertesykdom, og det anbefales heller ikke å bruke pasientenes respons på hjertekrampemedisinen nitroglyserin som et diagnostisk verktøy. I tråd med dette ble disse faktorene ansett som de minst viktige blant legene, men likevel mente så mange som 28 % og 41 % at henholdsvis «negativ EKG» og nitroglyserinresponsen var viktig. Dette indikerer at ikke alle legene diagnostiserer pasientene i tråd med gjeldende retningslinjer, og understreker ifølge forskerne behovet for at allmennleger får mer regelmessig opplæring om diagnostisering av brystsmerter.

Ut fra to skalaer avgjorde forskerne risikotoleransen til legene. 16 av legene ble ansett som «risikosky», mens like mange ble kategorisert som «risikotakere». Det var ingen forskjell på menn og kvinner eller hvor lenge de hadde jobbet som leger. 94 % anså egen risikovurdering som tilstrekkelig, men likevel svarte bare halvparten at de ikke bekymret seg over avgjørelsen i etterkant. Om lag halvparten av legene bekymrer seg også for å få klager, og de «risikosky» legene bekymrer seg mer enn resten. Likevel lot kun et fåtall frykten for klager fra Helsetilsynet påvirke beslutningene sine.

96 av legene så på den kliniske statusen til pasientene som det viktigste for å vurdere om de skulle sendes videre til sykehus eller ikke, mens tre av fire var enige i at et sykehusbesøk kunne øke faren for at pasientene ble «overtestet». Om lag halvparten hadde større tilbøyelighet til å sende pasienten til sykehus dersom pasienten selv eller familiemedlemmer ønsket det, og de «risikosky» legene scoret høyere på dette spørsmålet enn resten. Forskerne tar til orde for opplæring som kan bidra til at legenes personlighet og risikotoleranse i mindre grad avgjør hvorvidt pasientene blir sendt videre til sykehus for nærmere undersøkelser eller ikke.

Del: Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone

Leave a reply