Når pasienter som deltar i en studie ikke svarer på et spørreskjema svekkes den statistiske styrken til forskningen. Samtidig er det ikke usannsynlig at personer som velger å ikke svare er forskjellige fra de som svarer på flere områder, noe som gjør at man risikerer at resultatene fra forskningen ikke blir representative for hele pasientgruppa. Nå tyder en studie av pasienter med hjerneslag på at svarprosenten er høyere hos pasienter som ringes opp før de får tilsendt spørreskjemaet enn hos pasienter som får skjemaet uten en telefonoppringning i forkant.

I et hjerneslagprosjekt ved Akershus universitetssykehus avdekket forskerne at rundt halvparten av deltakerne droppet å svare på spørreskjemaet de fikk tilsendt tre måneder etter behandlingen. De ønsket å se på om de kunne påvirke flere av disse pasientene til å svare neste gang det ble sendt ut et spørreskjema, nærmere bestemt ett år etter sykehusoppholdet. De fordelte derfor halvparten av 235 pasienter tilfeldig til to grupper, hvor bare den ene gruppa ble forsøkt ringt opp før skjemaene ble sendt ut. 42,9 % av pasientene i denne gruppa sendte tilbake utfylte skjemaer innen 45 dager, sammenlignet med bare 26,8 % i kontrollgruppa.

I telefonsamtalen spurte forskerne om det var greit for deltakerne å få tilsendt et spørreskjema. Også deltakerne som ikke svarte på telefonen, eller som ikke godtok å bli tilsendt spørreskjema, ble inkludert i analysene av svarprosentene i de to gruppene (såkalt intention-to-treat analyse). Forskerne konkluderer med at enkle grep som en kort telefonsamtale kan bidra til at flere eldre hjerneslagpasienter svarer på tilsendte spørreskjemaer som er viktige for forskningsresultatene. For hver ekstra time arbeid knyttet til en slik telefonsamtale, kan man forvente å få inn ett ekstra svar, noe forskerne anser som en lav pris å betale for å øke kvaliteten på forskningen.

Del: Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone

Leave a reply