Onsdag 20. juni disputerer Magnus Larsen for sin doktorgrad ved UiT Norges arktiske universitet.


DE VIKTIGSTE RESULTATENE:

  1. Prognosen ved rift i hovedpulsåren påvirkes ikke av blodproppdannelse i den falske blodkanalen som oppstår.
  2. Overlevelsen er lik etter utvidet og normal rekonstruksjon av den ødelagte hovedpulsåren.
  3. Flere pasienter enn tidligere behandles med kiruri ved akutt aortadisseksjon.

KORT OPPSUMMERING:

(1) Ved akutt aortadisseksjon oppstår et såkalt falskt lumen, som blodet strømmer inn i. Delvis eller fullstendig dannelse av blodpropper i denne falske blodkanalen påvirker ikke prognosen til pasientene, ifølge den eldste studien i Magnus Larsens doktorgrad. 85 % av pasientene som overlevde behandlingen på sykehuset var fremdeles i live fem år senere, og blodproppdannelse i det falske lumenet var ikke knyttet til overlevelsen. Totalt 522 som ble operert for akutt aortadisseksjon ble inkludert i studien, og 108 av dem hadde fullstendig eller delvis blodproppdannelse i falsk lumen.

(2) Det bør være opp til hver enkelt kirurg å bestemme om blodstrømmen gjennom aorta skal stenges av når den nedre delen av aorta reetableres ved kirurgi for akutt aortadisseksjon. I en artikkel som går gjennom tidligere forskning på feltet, viser Larsen og kollegene at det mangler dokumentasjon på at det er fordelaktig å klemme av aorta når den distale anastomosen lages.

(3) Stadig flere overlever akutt aortadisseksjon som omfatter øvre del av hovedpulsåren, mens overlevelsen ikke har økt for rifter som oppstår lenger nede i aorta. Studien inkluderer 4428 pasienter som ble registrert i International Registry of Acute Aortic Dissection mellom 1995 og 2013, og viser at andelen som ble behandlet kirurgisk økte i løpet av perioden. Symptomene og de kliniske funnene ved akutt aortadisseksjon endret seg derimot ikke.

(4) Ved aortadisseksjon i den sentrale delen av hovedpulsåren kan kirurgene enten velge å erstatte hele aortabuen, eller å begrense inngrepet til de områdene av blodåren som i størst grad har sprekkdannelser. Den fjerde artikkelen i doktorgraden baserer seg på en internasjonal database med 1241 pasienter, og viser at overlevelsen både på sykehus og etter fem år er lik uavhengig av kirurgisk metode. Totalt døde 14,2 % av pasientene på sykehuset, mens rundt 30 % var døde fem år senere. Nedsatt bevissthet eller koma, lavt blodtrykk, sjokk og redusert puls var faktorer som uavhengig av andre variabler kunne knyttes til økt risiko for å dø på sykehuset. Forskerne konkluderer med at mer omfattende rekonstruksjon av hele aortabuen ikke ser ut til å medføre ulemper for pasienten de fem første årene etter aortadisseksjon.

Del: Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone

Leave a reply