Forskerne fant EKG-bekreftet atrieflimmer hos 4,5 % av deltakerne i den nye studien, som baserer seg på enkeltstående EKG-målinger av flere tusen menn og kvinner mellom 63 og 65 år fra Akershus. Målingene fanger derfor ikke nødvendigvis opp de som kan ha anfallsvis atriflimmer.

– Vi vet at en betydelig andel av atrieflimmer forblir udiagnostisert, kanskje så mye som ett av tre tilfeller, sa førsteforfatter Trygve Berge da Dagens Medisin omtalte studien i august. Forskningsartikkelen ble nylig publisert i BMJ Open.

Vanligst blant menn

5,2 % av deltakerne rapporterte selv at de hadde atrieflimmer. Da forskerne forsøkte å bekrefte diagnosen ved hjelp av EKG-målinger, fant de imidlertid ikke flimmer hos mer enn 4,1 %. I tillegg var det 12 personer som ikke selv visste at de hadde atrieflimmer, men fikk stilt diagnosen på bakgrunn av EKG-funnene. Dermed ble den totale forekomsten av bekreftet atrieflimmer 4,5 %.

Det var en høyere andel menn enn kvinner som fikk bekreftet atrieflimmer, henholdsvis 6,4 % av mennene og 2,4 % av kvinnene. Den økte forekomsten blant menn viste seg å kunne forklares av at menn oftere hadde flere kjente risikofaktorer for atrieflimmer enn kvinner, og det å være mann ble dermed ikke i seg selv funnet å være en risikofaktor i denne studien.

Kjennetegn på personer med atrieflimmer

De som fikk bekreftet atrieflimmer var både høyere og tyngre enn de øvrige deltakerne. Over 40 % av dem hadde fedme, en andel som var nesten dobbelt så høy som blant deltakere uten bekreftet flimmer. De som hadde atrieflimmer hadde dessuten større midjemål og hofteomkrets enn resten, og de hadde oftere høyt blodtrykk, hjertesvikt og redusert nyrefunksjon. I tillegg rapporterte de oftere om atrieflimmer blant nære familiemedlemmer, og over halvparten av kvinnene med flimmer fortalte at foreldre eller søsken også hadde det. Flere av disse faktorene framstod som uavhengige risikofaktorer for hjerteflimmer etter at forskerne tok hensyn til de øvrige faktorene i analysene sine.

– Det er urovekkende at så mange er overvektige og har høyt blodtrykk eller behandles for det. På befolkningsnivå er dette de to viktigste risikofaktorene for atrieflimmer vi kan gjøre noe med, sier Berge til Dagens Medisin.

Bør man screene 65-åringer for flimmer?

I fjor publiserte Berge og kollegene data som avdekket ukjent atrieflimmer hos mindre enn 1 % av de 1510 ACE 1950-deltakere som enten hadde kjent hjerte- og karsykdom, høyt blodtrykk og/eller diabetes. I den studien ble deltakerne sendt hjem med et apparat som målte pulsen flere ganger i løpet av døgnet. I den nye studien ble ukjent flimmer kun avdekket hos 0,3 %. Resultatene fra begge disse artiklene tyder dermed på at gevinsten av screening for atrieflimmer hos alle 65-åringer er nokså lav.

Likevel er Berge klar på at alle som er eldre enn 65 år bør lære seg å kjenne sin egen puls eller undersøke hjerterytmen hos legen.

– Er pulsen ujevn, kan man gå videre med en EKG-undersøkelse, enten hjemme over tid, eller ved en enkel undersøkelse hos lege, uttalte han til Aftenposten i forbindelse med den forrige studien.

Om ACE 1950-studien

Alle menn og kvinner som bodde i Akershus i 2011 og var født i 1950 ble invitert til ACE 1950-studien. 64 % av de 5827 inviterte deltok. Selve undersøkelsene ble gjennomført mellom 2012 og 2015, og deltakerne var dermed mellom 63 og 65 år gamle på undersøkelsestidspunktet. Det var omtrent like mange menn og kvinner som deltok.

ACE 1950 har en egen hjemmeside. Der beskrives resultatene fra prosjektet fortløpende etter hvert som de publiseres, i tillegg til informasjon om hvordan prosjektet er gjennomført. Du kan lese hva forskerne selv har skrevet om den ferskeste studien i denne saken:

Høy forekomst av atrieflimmer (hjerteflimmer) i Akershus hjerteundersøkelse 1950

 

Del: Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone

Leave a reply