Fettvev produserer og skiller ut en rekke stoffer i blodet, deriblant stoffer som er involvert ved hjerte- og karsykdom. Fettet innenfor bindevevshinnen som omgir hjertet (perikard) er tett forbundet med og har samme mikrosirkulasjon som hjertemuskelen, og tykkelsen på dette fettlaget henger blant annet sammen med risikoen for metabolsk syndrom og koronar hjertesykdom. Nå har forskere i Oslo oppdaget at slikt epikardielt fettvev kan ha andre egenskaper hos pasienter med systolisk hjertesvikt enn hos personer som har et hjerte med normal pumpefunksjon.

60 pasienter som gjennomgikk hjertekirurgi deltok i studien, og halvparten av dem hadde hjertesvikt med redusert pumpefunksjon. Under operasjonen hentet forskerne ut epikardielt fettvev fra pasientene, i tillegg til underhudsfett. Til tross for at det var færre likheter enn ulikheter i fettsyresammensetningen hos pasienter med og uten hjertesvikt, oppdaget forskerne enkelte signifikante forskjeller som potensielt har klinisk relevans og som generer nye hypoteser. Funnene indikerer også at det viscerale fettet i epikard er av større betydning enn underhudsfettet på dette området.

For det første fant forskerne at en høyere prosentandel av fettvekta i både epikard og underhuden bestod av enumettede fettsyrer, deriblant palmitoleinsyre (PAO), hos pasientene med hjertesvikt sammenlignet med i kontrollgruppa. PAO er tidligere linket til hjertesvikt i flere studier. Resultatene samsvarer godt med resultater fra en tidligere studie fra samme forskergruppe, som viste økte nivåer av enumettede fettsyrer i blodet ved hjertesvikt. Funnene kunne imidlertid ikke forklares ut fra endret genuttrykk av stearoyl-koenzym A Δ9 desaturase, som står for produksjonen av disse fettsyrene i epikardielt fettvev.

Mange studier har vist at omega-3-fettsyrer har en rekke positive effekter som beskytter mot hjerte- og karsykdom, og forskerne har tidligere vist at pasienter med systolisk hjertesvikt har reduserte nivåer av flere omega-3-fettsyrer i blodet. I denne studien så de at hjertesviktpasientene hadde en lavere vektprosent av omega-3-fettsyren DHA i epikard, men ikke i underhudsfettet. Dette kan indikere at hjertet i mindre grad eksponeres for DHA ved hjertesvikt, noe som kan være ugunstig.

Forskerne undersøkte også en rekke genuttrykk av stoffer som tidligere har vist seg å kunne være involvert ved hjerte- og karsykdom. I fettvev i epikard hadde pasienter med hjertesvikt økt genuttrykk av betennelsesmarkøren interleukin-6 og av peptidet adrenomedullin, som kan utvide blodårene, sammenlignet med kontrollgruppa. Høye interleukin-6-nivåer kan føre til hypertrofisk hjerte, og det kan tenkes at oppregulering av genuttrykket for interleukin-6 ved hjertesvikt kan ha innflytelse på hjertefunksjonen.

Også genuttrykket av fettsyrebindende protein 3 i fettvevet i epikard var økt ved hjertesvikt, mens uttrykket av reseptoren PPARα var redusert. Funnene indikerer at oksideringen av fettsyrer er økt i denne typen fettvev ved hjertesvikt, noe som kan redusere utskillelsen av fettsyrer og gjøre hjertet mer avhengig av glukose, noe som er karakteristisk ved hjertesvikt.

Del: Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone

Leave a reply