Sykelig fedme defineres som BMI på 40 eller høyere, eller fra 35 og oppover dersom man også har en fedmerelatert tilleggssykdom. Sykelig fedme er forbundet med redusert helserelatert livskvalitet. Fedmekirurgi i form av gastric bypass kan redusere kroppsvekta og forbedre livskvaliteten på lang sikt, men i dag er det så mange som har sykelig fedme at helsemyndighetene ikke har kapasitet til å tilby alle kirurgi. Derfor er det viktig å studere om noen grupper med fedme kan oppnå større helsegevinster av en slik operasjon enn andre.
I en ny studie har forskere sammenlignet ellers friske personer med sykelig fedme med personer som i tillegg har en sykdom som er relatert til fedmen (type 2-diabetes, høyt blodtrykk, ugunstig blodfettprofil, koronar hjertesykdom, obstruktiv søvnapné, gastroøsofageal reflukssykdom eller slitasjegikt). Målet var å se om det var forskjell i den helserelaterte livskvaliteten i de to gruppene både før og etter gastric bypass. Til sammen svarte 232 personer som gjennomgikk fedmekirurgi ved Oslo universitetssykehus svarte på to ulike spørreskjemaer om livskvalitet både før operasjonen og ett og/eller to år etter operasjonen. Den gjennomsnittlige BMI-en til deltakerne var 46.
Det viste seg at det ikke var noen forskjell i helserelatert livskvalitet mellom de to pasientgruppene før operasjonen, og begge gruppene oppgav at livskvaliteten var klart forbedret i årene etter operasjonen. Innen mental helse var det pasientene uten følgesykdom som hadde hatt størst forbedring, mens det ikke var noen forskjell mellom gruppene for de sju øvrige kategoriene i spørreskjemaet. Forskerne tror funnene kan forklares av at den psykososiale byrden som er forbundet med å være overvektig er en viktigere faktor for redusert livskvalitet enn de negative konsekvensene av å ha en tilleggssykdom.
Les også: Hvilken fedmeoperasjon reduserer hjerte- og karrisikoen mest?
Leave a reply