Fredag 4. mai disputerte Gunn Signe Jakobsen for sin doktorgrad ved Universitetet i Oslo.


DE VIKTIGSTE RESULTATENE:

  1. De som fikk fedme i ung alder velger oftere fedmekirurgi. Fedmerelaterte følgesykdommer er derimot ikke avgjørende for valget.
  2. Pasienter som bruker kolesterolsenkende atorvastatin bør overvåkes tett etter fedmekirurgi på grunn av potensielle bivirkninger.
  3. Høyt blodtykk, diabetes og høyt kolesterol ble oftere borte etter fedmekirurgi enn etter medisinsk fedmebehandling, men andelen komplikasjoner var også høyere etter kirurgi.

KORT OPPSUMMERING:

(1) Lavere alder, høyere BMI og det å ha fedme som 12-åring var de eneste faktorene som signifikant kunne forutsi hvilke pasienter med alvorlig fedme som valgte fedmekirurgi framfor livsstilsbehandling. 249 pasienter som ble operert ble sammenlignet med 256 pasienter som fikk konservativ behandling. Kjønn og hjerte- og karrelaterte sykdomstilstander som høyt blodtrykk, ugunstig fettstoffprofil i blodet og diabetes hadde ingen innvirkning på behandlingsvalget.

(2) Opptaket av det kolesterolsenkende medikamentet atorvastatin økte de første ukene etter fedmekirurgi, men normaliserte seg igjen de neste to årene. Studien inkluderte kun 20 pasienter, men resultatene indikerer like fullt av pasienter som bruker atorvastatin og lignende medikamenter bør bli grundig overvåket det første året etter en fedmeoperasjon.

(3) Opererte pasienter hadde høyere sannsynlighet for å slutte på medisiner mot høyt blodtrykk, diabetes og høyt kolesterol enn pasienter som fikk livsstilsbehandling. Sannsynligheten for å måtte gjennom minst en tilleggsoperasjon var derimot høyere blant de som valgte kirurgisk fedmebehandling, og disse hadde også høyere sannsynlighet for å bruke smertestillende og for å få depresjon. 1888 pasienter var med i studien, og de ble fulgt i gjennomsnittlig 6,5 år.

Hjertebloggen omtalte denne studien i en egen sak tidligere i år:

Er ulempene etter fedmekirurgi større enn fordelene?

Leave a reply