nasjonal forskning på hjerte- og karsykdommer
Fedme innebærer en kroppsmasseindeks (BMI) på mer enn 30, mens magefedme defineres av et midjemål større enn 102 cm for menn og 88 cm for kvinner. Omtrent hver femte person i Norge har fedme, og forekomsten øker med alderen. Overvekt (BMI mellom 25 og 30) og fedme er forbundet med økt risiko for hjerte- og karsykdom og diabetes, og magefedme har vist seg å være en bedre indikator på risikoen enn BMI. De aller fleste tilfeller av fedme skyldes livsstilsfaktorer som inaktivitet og for høyt kaloriinntak, men det finnes også arvelige tilstander og hormonforstyrrelser som kan føre til overvekt.
Hjertebloggen omtaler fem norske studier innen hjerte- og karsykdom publisert i uke 13 av 2017.
Fysisk aktivitet var uavhengig av andre faktorer forbundet med 22 % redusert risiko for å dø av hjerte- og karsykdom i løpet av en oppfølgingsperiode på 15 år. I denne saken kan du lese mer om studien, og om fire andre nye norske hjerte- og karrelaterte studier publisert i uke 12.
Hele ti norske studier omtales i ukas sak om den aller nyeste norske hjerte- og karforskningen. NTNU er representert med fire studier om trening, mens en studie basert på Tromsøundersøkelsen kobler mager fisk til bedre framtidig hjertehelse. Fra Bergen kommer én studie som forbinder svangerskapsforgiftning med framtidig akutt hjerteinfarkt, og én som viser at flere unge infarktpasienter enn før får hjertesvikt kort tid etter infarktet.
Overvektige hjertepasienter lever lenger enn normalvektige hjertepasienter. Dette fedmeparadokset gjelder derimot ikke for hjertesyke som er regelmessig fysisk aktive. Den aller nyeste norske forskningen på hjerte- og karsykdom viser blant annet også at høyt utdannede har lavere risiko for å dø av akutt hjerteinfarkt utenfor sykehuset, mens unge voksne har høyere risiko for hjerte- og karsykdom dersom mora deres hadde hadde høyt blodtrykk i minst ett svangerskap.
En stor meta-analyse kobler både høyere BMI og midjemål til gradvis økt risiko for atrieflimmer. En annen samlestudie knytter lave D-vitaminnivåer til økt risiko for å dø av hjerte- og karsykdom. Og hvordan blodtrykket reagerer på moderat trening kan ha betydning for hvem som får hjerte- og karsykdom mange år senere.
Mer enn tre år etter et hjerteinfarkt er risikoen for kreft 60 % høyere enn for personer som ikke har hatt infarkt. Blant de øvrige ti artiklene som omtales i ukas sak om fersk norsk hjerte- og karforskning, finner vi hele fire spennende studier om trening.
Livsviktig forskning på hjerte- og karsykdommerHjerte- og karsykdommer troner øverst blant dødsårsakene i Norge (31%), og tar livet av mer enn 13.000 nordmenn hvert år. I tillegg reduseres livskvaliteten for mange som følge av hjerteinfarkt, hjertekrampe (angina pectoris), hjertesvikt, hjerneslag og andre kardiovaskulære sykdommer. Årsakene er både arvelige faktorer, miljøfaktorer som røyking, høyt blodtrykk, høyt kolesterolnivå og diabetes. Heldigvis dør stadig færre i Norge av kardiovaskulære sykdommer – grunnet ny forskning, bedre kunnskap i befolkningen, økt fokus på kosthold og trening og ikke minst bedre behandling.
UNIKARD er en nasjonal satsning med internasjonale ambisjoner innen forskning på hjerte- og karsykdommer. UNIKARD jobber for bedre kvalitet og økt satsning på kardiovaskulær forskning, i tillegg til å være en pådriver for å ta i bruk nye behandlingsstrategier for pasienter med hjerte- og karsykdommer i norsk helsevesen. UNIKARD ønsker å vise politikere, journalister og den allmenne befolkningen at det skjer mye innen hjerte- og karforskningen i Norge.