nasjonal forskning på hjerte- og karsykdommer
Fedme innebærer en kroppsmasseindeks (BMI) på mer enn 30, mens magefedme defineres av et midjemål større enn 102 cm for menn og 88 cm for kvinner. Omtrent hver femte person i Norge har fedme, og forekomsten øker med alderen. Overvekt (BMI mellom 25 og 30) og fedme er forbundet med økt risiko for hjerte- og karsykdom og diabetes, og magefedme har vist seg å være en bedre indikator på risikoen enn BMI. De aller fleste tilfeller av fedme skyldes livsstilsfaktorer som inaktivitet og for høyt kaloriinntak, men det finnes også arvelige tilstander og hormonforstyrrelser som kan føre til overvekt.
Overvektige hjertepasienter lever lenger enn normalvektige hjertepasienter. Dette fedmeparadokset gjelder derimot ikke for hjertesyke som er regelmessig fysisk aktive. Den aller nyeste norske forskningen på hjerte- og karsykdom viser blant annet også at høyt utdannede har lavere risiko for å dø av akutt hjerteinfarkt utenfor sykehuset, mens unge voksne har høyere risiko for hjerte- og karsykdom dersom mora deres hadde hadde høyt blodtrykk i minst ett svangerskap.
En stor meta-analyse kobler både høyere BMI og midjemål til gradvis økt risiko for atrieflimmer. En annen samlestudie knytter lave D-vitaminnivåer til økt risiko for å dø av hjerte- og karsykdom. Og hvordan blodtrykket reagerer på moderat trening kan ha betydning for hvem som får hjerte- og karsykdom mange år senere.
Mer enn tre år etter et hjerteinfarkt er risikoen for kreft 60 % høyere enn for personer som ikke har hatt infarkt. Blant de øvrige ti artiklene som omtales i ukas sak om fersk norsk hjerte- og karforskning, finner vi hele fire spennende studier om trening.
Bare 2 % av pasienter med koronar hjertesykdom når anbefalte nivåer av alle risikofaktorene for ny sykdom. Samtidig viser en annen av de sju norske hjerte- og karstudiene publisert i uke 3 at fysisk form og måling av kroppskomposisjon gir en god indikasjon på hjerte- og karrisiko hos barn.
– Den tilsynelatende gunstige sammenhengen mellom melk og overvekt er trolig er betinget av begrensningene ved de vanlige observasjonelle studiene.
– Det kan se ut som om de ungdommene det er riktig å operere klarer å holde på vekttapet, og det er mindre risiko for å utvikle hjerte- og karsykdom.
Livsviktig forskning på hjerte- og karsykdommerHjerte- og karsykdommer troner øverst blant dødsårsakene i Norge (31%), og tar livet av mer enn 13.000 nordmenn hvert år. I tillegg reduseres livskvaliteten for mange som følge av hjerteinfarkt, hjertekrampe (angina pectoris), hjertesvikt, hjerneslag og andre kardiovaskulære sykdommer. Årsakene er både arvelige faktorer, miljøfaktorer som røyking, høyt blodtrykk, høyt kolesterolnivå og diabetes. Heldigvis dør stadig færre i Norge av kardiovaskulære sykdommer – grunnet ny forskning, bedre kunnskap i befolkningen, økt fokus på kosthold og trening og ikke minst bedre behandling.
UNIKARD er en nasjonal satsning med internasjonale ambisjoner innen forskning på hjerte- og karsykdommer. UNIKARD jobber for bedre kvalitet og økt satsning på kardiovaskulær forskning, i tillegg til å være en pådriver for å ta i bruk nye behandlingsstrategier for pasienter med hjerte- og karsykdommer i norsk helsevesen. UNIKARD ønsker å vise politikere, journalister og den allmenne befolkningen at det skjer mye innen hjerte- og karforskningen i Norge.