nasjonal forskning på hjerte- og karsykdommer
Fedme innebærer en kroppsmasseindeks (BMI) på mer enn 30, mens magefedme defineres av et midjemål større enn 102 cm for menn og 88 cm for kvinner. Omtrent hver femte person i Norge har fedme, og forekomsten øker med alderen. Overvekt (BMI mellom 25 og 30) og fedme er forbundet med økt risiko for hjerte- og karsykdom og diabetes, og magefedme har vist seg å være en bedre indikator på risikoen enn BMI. De aller fleste tilfeller av fedme skyldes livsstilsfaktorer som inaktivitet og for høyt kaloriinntak, men det finnes også arvelige tilstander og hormonforstyrrelser som kan føre til overvekt.
Tre måneder trening førte til at overvektige barn fikk stor forbedring i hjertets evne til å pumpe blod ut til resten av kroppen i hvile. Både 4×4-intervaller og kontinuerlig trening med moderat intensitet var effektivt sammenlignet med å kun få kostholdsrådgivning.
Rotter med fedme fikk lavere kolesterol etter å ha spist både laks og torsk, men verken oppdrettslaks eller torsk gav friske voksne med overvekt eller fedme bedre blodsukker.
Mens nyhetsmediene fokuserer på at en fedmeoperasjon kan gi flere komplikasjoner og mentale problemer enn livsstilsbehandling, hevder tilbydere av fedmekirurgi at den samme studien bekrefter at en operasjon er den mest effektive behandlingsmetoden.
En ny doktorgrad viser klare sammenhenger mellom ulike mål på fedme og risiko for å få blodpropp i bein eller lunge. Personer med fedme som går ytterligere opp i vekt har ekstra høy risiko.
I sin doktorgrad har Hilde Risstad sammenlignet effekten av tre ulike former for fedmekirurgi. Resultatene tyder på at de metodene som ser ut til å redusere hjerte- og karrisikoen mest også er de som gir flest bivirkninger.
Doktorgraden til Silvana Bucher Sandbakk benytter data om nærmere 1000 eldre som har fått målt kondisjonen og sjekket helsa si gjennom Generasjon 100-prosjektet.
Livsviktig forskning på hjerte- og karsykdommerHjerte- og karsykdommer troner øverst blant dødsårsakene i Norge (31%), og tar livet av mer enn 13.000 nordmenn hvert år. I tillegg reduseres livskvaliteten for mange som følge av hjerteinfarkt, hjertekrampe (angina pectoris), hjertesvikt, hjerneslag og andre kardiovaskulære sykdommer. Årsakene er både arvelige faktorer, miljøfaktorer som røyking, høyt blodtrykk, høyt kolesterolnivå og diabetes. Heldigvis dør stadig færre i Norge av kardiovaskulære sykdommer – grunnet ny forskning, bedre kunnskap i befolkningen, økt fokus på kosthold og trening og ikke minst bedre behandling.
UNIKARD er en nasjonal satsning med internasjonale ambisjoner innen forskning på hjerte- og karsykdommer. UNIKARD jobber for bedre kvalitet og økt satsning på kardiovaskulær forskning, i tillegg til å være en pådriver for å ta i bruk nye behandlingsstrategier for pasienter med hjerte- og karsykdommer i norsk helsevesen. UNIKARD ønsker å vise politikere, journalister og den allmenne befolkningen at det skjer mye innen hjerte- og karforskningen i Norge.