nasjonal forskning på hjerte- og karsykdommer
Fedme innebærer en kroppsmasseindeks (BMI) på mer enn 30, mens magefedme defineres av et midjemål større enn 102 cm for menn og 88 cm for kvinner. Omtrent hver femte person i Norge har fedme, og forekomsten øker med alderen. Overvekt (BMI mellom 25 og 30) og fedme er forbundet med økt risiko for hjerte- og karsykdom og diabetes, og magefedme har vist seg å være en bedre indikator på risikoen enn BMI. De aller fleste tilfeller av fedme skyldes livsstilsfaktorer som inaktivitet og for høyt kaloriinntak, men det finnes også arvelige tilstander og hormonforstyrrelser som kan føre til overvekt.
Doktorgraden til Silvana Bucher Sandbakk benytter data om nærmere 1000 eldre som har fått målt kondisjonen og sjekket helsa si gjennom Generasjon 100-prosjektet.
Spesielt personer som allerede har fedme har økt risiko for blodpropp dersom vekta øker ytterligere, ifølge en ny studie basert på Tromsøundersøkelsen.
Både en karbohydratbasert og en svært fettrik diett basert på lite bearbeidede matvarer reduserte magefedme, blodtrykk og andre risikofaktorer for hjerte- og karsykdom hos overvektige menn. Det var bare små forskjeller på effekten av de to diettene.
Personer med hjerte- og karsykdom i nær familie benytter oftere alternativ medisin som homeopati og healing. Inaktive med fedme har ekstra stor risiko for hjerte- og karsykdom. Og hjerte- og karsykdom er vanligste årsak til sykehusinnleggelser etter hjerneslag. Les mer om sju nye norske artikler på hjerte- og karfeltet fra den 25. uka av 2017.
Norske forskere har gått gjennom studier som har sammenlignet dødelighet og risiko for hjerte- og karsykdom hos personer med og uten atrieflimmer. Les mer om den studien og seks andre norske artikler publisert i uke 24.
Nye resultater fra Generasjon 100-studien er blant de åtte spennende studiene vi presenterer fra uke 23.
Livsviktig forskning på hjerte- og karsykdommerHjerte- og karsykdommer troner øverst blant dødsårsakene i Norge (31%), og tar livet av mer enn 13.000 nordmenn hvert år. I tillegg reduseres livskvaliteten for mange som følge av hjerteinfarkt, hjertekrampe (angina pectoris), hjertesvikt, hjerneslag og andre kardiovaskulære sykdommer. Årsakene er både arvelige faktorer, miljøfaktorer som røyking, høyt blodtrykk, høyt kolesterolnivå og diabetes. Heldigvis dør stadig færre i Norge av kardiovaskulære sykdommer – grunnet ny forskning, bedre kunnskap i befolkningen, økt fokus på kosthold og trening og ikke minst bedre behandling.
UNIKARD er en nasjonal satsning med internasjonale ambisjoner innen forskning på hjerte- og karsykdommer. UNIKARD jobber for bedre kvalitet og økt satsning på kardiovaskulær forskning, i tillegg til å være en pådriver for å ta i bruk nye behandlingsstrategier for pasienter med hjerte- og karsykdommer i norsk helsevesen. UNIKARD ønsker å vise politikere, journalister og den allmenne befolkningen at det skjer mye innen hjerte- og karforskningen i Norge.