nasjonal forskning på hjerte- og karsykdommer
Fedme innebærer en kroppsmasseindeks (BMI) på mer enn 30, mens magefedme defineres av et midjemål større enn 102 cm for menn og 88 cm for kvinner. Omtrent hver femte person i Norge har fedme, og forekomsten øker med alderen. Overvekt (BMI mellom 25 og 30) og fedme er forbundet med økt risiko for hjerte- og karsykdom og diabetes, og magefedme har vist seg å være en bedre indikator på risikoen enn BMI. De aller fleste tilfeller av fedme skyldes livsstilsfaktorer som inaktivitet og for høyt kaloriinntak, men det finnes også arvelige tilstander og hormonforstyrrelser som kan føre til overvekt.
Den populære 5:2-dietten hadde samme effekt på vekt og andre risikofaktorer for hjerte- og karsykdom som det å bare spise litt mindre og sunnere hver dag. De som fulgte den fastebasert motedietten var derimot mer sultne.
En ny doktorgrad tar for seg ulike effekter av kirurgi sammenlignet med kun livsstilsbehandling for pasienter med alvorlig fedme, og ser også på hvilke faktorer som avgjør hvem som velger operasjon framfor mer konservativ behandling.
Et doktorgradsprosjekt ved Universitetet i Oslo har sett på utviklingen av risikofaktorer for hjerte- og karsykdom i Myanmar i årene mellom 2004 og 2014
Tre måneder trening førte til at overvektige barn fikk stor forbedring i hjertets evne til å pumpe blod ut til resten av kroppen i hvile. Både 4×4-intervaller og kontinuerlig trening med moderat intensitet var effektivt sammenlignet med å kun få kostholdsrådgivning.
Rotter med fedme fikk lavere kolesterol etter å ha spist både laks og torsk, men verken oppdrettslaks eller torsk gav friske voksne med overvekt eller fedme bedre blodsukker.
Mens nyhetsmediene fokuserer på at en fedmeoperasjon kan gi flere komplikasjoner og mentale problemer enn livsstilsbehandling, hevder tilbydere av fedmekirurgi at den samme studien bekrefter at en operasjon er den mest effektive behandlingsmetoden.
Livsviktig forskning på hjerte- og karsykdommerHjerte- og karsykdommer troner øverst blant dødsårsakene i Norge (31%), og tar livet av mer enn 13.000 nordmenn hvert år. I tillegg reduseres livskvaliteten for mange som følge av hjerteinfarkt, hjertekrampe (angina pectoris), hjertesvikt, hjerneslag og andre kardiovaskulære sykdommer. Årsakene er både arvelige faktorer, miljøfaktorer som røyking, høyt blodtrykk, høyt kolesterolnivå og diabetes. Heldigvis dør stadig færre i Norge av kardiovaskulære sykdommer – grunnet ny forskning, bedre kunnskap i befolkningen, økt fokus på kosthold og trening og ikke minst bedre behandling.
UNIKARD er en nasjonal satsning med internasjonale ambisjoner innen forskning på hjerte- og karsykdommer. UNIKARD jobber for bedre kvalitet og økt satsning på kardiovaskulær forskning, i tillegg til å være en pådriver for å ta i bruk nye behandlingsstrategier for pasienter med hjerte- og karsykdommer i norsk helsevesen. UNIKARD ønsker å vise politikere, journalister og den allmenne befolkningen at det skjer mye innen hjerte- og karforskningen i Norge.