Personer som overlever hjertestans risikerer at hjernen skades fordi den ikke får oksygen mens hjertet står stille. Muligens oppstår slike skader hos flere enn man aner, fordi det ikke finnes noe systematisk oppfølging av pasientene som er friske nok til å bli sendt hjem. Milde til moderate skader i hjernen kan gjøre det vanskelig å fungere som før på jobb eller i sosiale sammenhenger, selv om personene tilsynelatende har god funksjon.

Forskere i Tromsø ønsket å undersøke forekomsten av kognitive problemer blant pasienter som hadde overlevd hjertestans utenfor sykehus, og om de kunne finne noen faktorer som påvirket risikoen. De inkluderte 45 av 129 personer som overlevde hjertestans og ble skrevet ut fra Universitetssykehuset i Nord-Norge mellom høsten 2010 og høsten 2013. Om lag tre måneder etter hjertestansen gjennomførte de en nevropsykologisk kartlegging av pasientene.

Pasientene gjennomgikk til sammen seks tester. Omtrent én av tre hadde testresultater som indikerte mild svekkelse av den kognitive funksjonen, mens seks pasienter scoret lavt på så mange av testene at det ble regnet som moderat til kraftig kognitiv svekkelse. Det vanligste var finmotoriske problemer og hukommelsessvikt, i tillegg til sviktende oppmerksomhet og vansker med eksekutive funksjoner.

Videre viste studien at pasienter som hadde ligget lengre i koma etter hjertestansen hadde signifikant økt risiko for kognitiv svikt sammenlignet med de som hadde en kortere periode i koma. Faktisk var lengden på koma av avgjørende betydning for alle de seks testene.

Å senke kroppstemperaturen til mellom 32 og 34 grader er en effektiv behandlingsmetode for å øke sjansen for at personer som havner i koma etter hjertestans skal overleve. Studien viste at de som hadde fått slik behandling hadde redusert risiko for kognitiv svikt – blant annet hukommelsesproblemer – sammenlignet med pasienter som ikke hadde fått det. Studien er den første som viser at slik hypotermi kan redusere risikoen for milde til moderate kognitive problemer etter hjertestans.

Resultatene fra studien kan ikke generaliseres til alle som overlever hjertestans, blant annet fordi deltakerne i denne studien opplevde hjertestans i nærvær av personer som startet rask gjenopplivning, samtidig som pasienter som ikke var i stand til å gjennomføre de nevropsykologiske testene ble utelatt fra studien. Studien kan heller ikke bekrefte at hjertestansen var årsaken til at pasientene scoret lavere enn normalen på de kognitive testene, men dette er likevel sannsynlig ettersom forskerne kun inkluderte pasienter som fungerte godt og hadde minimalt med risikofaktorer for kognitiv funksjonssvikt før de fikk hjertestans.

Studien viser at kognitiv svekkelse opptrer hos en betydelig andel av hjertestanspasienter som ellers har god funksjonsevne. Derfor konkluderer forskerne med at det bør være lav terskel for å teste de nevropsykologiske evnene til personer som har overlevd hjertestans. Universitetssykehuset i Nord-Norge tilbyr nå som eneste norske sykehus telefonisk oppfølging av hjertestanspasienter for å identifisere de som kan ha behov for mer hjelp.

Del: Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone

Leave a reply