Langt flere enn før overlever hjerteinfarkt. Studier fra en rekke land har vist at personer med høy utdanning har større sjanse for å overleve enn de som har lavere utdanning, men mange steder kan dette skyldes at høyt utdannede har tilgang på bedre helsetjenester. Dette gjør det ekstra viktig å studere tilstanden i land som Norge, som gir det samme helsetilbudet uavhengig av sosioøkonomisk status.

Les også: Lavt utdannede får fortsatt oftere hjerteinfarkt

Forskerne kombinerte data fra utdanningsdatabasen til SSB, dødsårsaksregisteret og den store CVDNOR-databasen, som inneholder informasjon om alle hjerterelaterte innleggelser på norske sykehus mellom 1994 og 2009. Til sammen fant de informasjon om utdanning for omtrent 112.000 personer som fikk sitt første hjerteinfarkt mellom 2001 og 2009.

Utdanningsnivået hang signifikant sammen med risikoen for å dø i løpet av de 28 første dagene etter infarktet, og forskjellene var enda tydeligere for dødsfall i løpet av resten av det første året. Personer som bare hadde fullført grunnskolen hadde høyest dødelighet, mens de som hadde utdanning fra høyskole eller universitet også hadde lavere dødelighet enn de som kun hadde fullført videregående skole.

Forskjellene var størst i den yngste aldersgruppa mellom 35 og 69 år, men det var også forskjeller blant eldre personer mellom 70 og 94 år. Det var ingen forskjell på resultatene for menn og kvinner. Forskerne så heller ingen tendenser til at forskjellene hadde endret seg mellom 2001 og 2009.

Datamaterialet ble justert for andre sykdommer pasientene hadde da de ble lagt inn med hjerteinfarkt, uten at dette forklarte hele forskjellen mellom utdanningskategoriene. Dermed skyldes ikke forskjellene utelukkende at pasientene med lavere utdanning hadde dårligere helse da de fikk infarktet. Noe av forskjellen kunne forklares av at de med høyere utdanning oftere fikk PCI-behandling eller koronar-bypass, men også etter disse justeringene var det fortsatt signifikant forskjell mellom utdanningsgruppene.

Muligens er risikoen for å dø i løpet av de første 28 dagene høyere for lavt utdannede på grunn av at de har flere risikofaktorer eller rammes av kraftigere hjerteinfarkt, men dette hadde ikke forskerne mulighet til å undersøke i denne studien. Det kan også tenkes at de får forsinket behandling sammenlignet med personer med høyere utdanning.

– Slike forsinkelser kan for eksempel skyldes at lavt utdannede kanskje er mindre oppmerksomme på symptomene for hjerteinfarkt, og dermed venter lenger før de kontakter legen, sier førsteforfatter Jannicke Igland til UNIKARD i videointervjuet over. Det kan likevel ikke utelukkes at forskjellene skyldes at personer med lav sosioøkonomisk statisk faktisk får dårligere behandling enn de med høyere utdanning.

Den høyere dødeligheten på lengre sikt skyldes muligens at lavt utdannede sliter mer enn høyt utdannede med å endre til en sunnere livsstil i etterkant av et hjerteinfarkt, eller at de er mindre påpasselige med å ta medisinene sine. Det kan også være forskjeller i evnen til å gjennomføre rehabiliteringsprogrammet etter infarktet.

Les mer og se flere videoer om studier fra CVDNOR-prosjektet:

Kartlegger nordmenns hjertehelse

Del: Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone

Leave a reply