– Reduksjonen i komplikasjoner skyldes hovedsakelig en reduksjon hos gruppen med moderate hjerneslag, sier førsteforfatter Martina Reiten Bovim ved NTNU til Dagens Medisin, som også omtaler studien i dag.

Forskerne sammenlignet komplikasjoner hos 489 pasienter som ble rammet av akutt hjerneslag i 2002 eller 2003 med 185 pasienter som ble rammet i 2012 eller 2013. Alle ble behandlet ved ved Slagenheten på St. Olavs hospital i Trondheim.

– Det finnes oss bekjent ingen andre systematiske studer som har gjort en slik sammenligning av risiko før og nå, sier Reiten Bovim.

Færre hjerteinfarkt

Komplikasjoner som oppstod den første uka på Slagenheten ble registrert. De fleste komplikasjonene etter et akutt hjerneslag oppstår i løpet av dette tidsrommet, og komplikasjoner er tett knyttet til økt risiko og dårligere prognose for pasientene.

Sannsynligheten for å oppleve en komplikasjon var bare 64 % så høy i 2013 som i 2003. Forskerne hadde justert analysene for forskjeller mellom gruppene i alder og slagets alvorlighetsgrad, og også tatt hensyn til at noen av pasientene som ble rammet i 2013 fikk blodproppoppløsende akuttbehandling med trombolyse.

Reduksjonen kunne først og fremst tilskrives signifikant færre hjerteinfarkt og lavere risiko for forverring av slagsymptomene. Det var også en trend til at færre fikk infeksjon i brystet. For de andre komplikasjonene som ble undersøkt kunne ikke forskerne påvise noen statistisk sikker forskjell mellom 2003 og 2013. Dette gjaldt forhold som feber, fall, nytt slag, epileptisk anfall, trykksår og venøs blodpropp.

Bedre overvåket

Det var en noe lavere andel komplikasjoner i 2013 enn i 2003 uansett om man hadde hatt mildt, moderat eller alvorlig hjerneslag. Imidlertid var det kun hos pasienter med moderat alvorlig hjerneslag forskjellen var statistisk signifikant. I denne gruppa fikk 74 % en eller flere komplikasjoner i 2003, mens dette ikke gjaldt mer enn 45 % i 2013.

Studien kan ikke si noe om hvorfor slagpasienter får færre komplikasjoner enn før, men forskerne tror én stor endring i behandlingen på Slagenheten kan forklare en del av forskjellen: I 2003 ble pasientene observert mellom fire og seks ganger i døgnet, mens de i 2013 ble overvåket kontinuerlig i minst 24 timer etter innleggelse.

– Man kan tenke seg at gruppen med moderate hjerneslag har størst fordel av denne overvåkningen når det gjelder å hindre forverring av hjerneslaget. De med milde slag har generelt lav risiko for dette, og progresjon hos de med mer alvorlige slag skyldes oftere hjerneødem, noe som ikke reduseres i like stor grad av overvåkning og tidlig stabilisering av blodtrykk og puls, sier Reiten Bovim.

Del: Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone

Leave a reply