Torsdag 14. juni disputerer Elise Sverre for sin doktorgrad ved Universitetet i Oslo.


DE VIKTIGSTE RESULTATENE:

  1. Bare 2 % av pasienter med koronar hjertesykdom når anbefalte nivåer av alle risikofaktorene for ny sykdom.
  2. Halvparten har fortsatt høyt blodtrykk i perioden etter et hjerteinfarkt, og det gjelder spesielt eldre pasienter som også har diabetes og fedme.
  3. De som har røyket lenge og som har lav utdanning sliter mest med å stumpe røyken etter et hjerteinfarkt.

KORT OPPSUMMERING:

(1) Mer enn seks av ti hjertepasienter har tre eller flere risikofaktorer for å få et nytt hjerteinfarkt. 79 % er overvektige, 60 % er for lite fysisk aktive, 57 % har for høyt LDL-kolesterol og 46 % har høyt blodtrykk. Under halvparten av pasientene som hadde diabetes før infarktet får senket blodsukkeret til anbefalte nivåer, og bare 44 % av røykerne klarer å stumpe røyken. Mange har dessuten et kosthold med for lite fisk, frukt og grønnsaker.

Resultatene er hentet fra NOR-COR-studien, som inkluderer 1127 pasienter fra sykehusene i Drammen og Tønsberg. Pasientene ble undersøkt mellom to måneder og tre år etter at det hadde fått utblokking eller blitt operert for trange blodårer i hjertets kransårer.

Hjertebloggen omtalte studien nærmere i denne saken fra 2017:

Hjertepasienter lever fortsatt usunt etter behandling (uke 3)

(2) Hjertepasientene som fortsatte å røyke etter sykehusoppholdet hadde lavere sosioøkonomisk status enn de som klarte å slutte. Lav sosioøkonomisk status innebærer for eksempel at man er ugift, har lav utdanning og/eller er arbeidsledig. De som hadde røyket lenge før de ble rammet av hjertesykdom hadde også større vanskeligheter med å slutte enn de som hadde røyket i færre år. Dessuten var sannsynligheten lavere for røykeslutt blant pasienter som hadde blitt behandlet for annen koronar hjertesykdom enn et akutt STEMI-hjerteinfarkt..

(3) Diabetes, høy BMI og høy alder er de faktorene som best kan forutsi hvilke pasienter som ikke får senket blodtrykket til ønskede nivåer etter behandling for koronarsykdom. Derimot hadde verken psykososiale faktorer eller utdanning og andre forhold knyttet til sosioøkonomisk status betydning for hvilke pasienter som fikk kontroll på blodtrykket.

Del: Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone

Leave a reply