Pasienter som gjennomgår organtransplantasjon må behandles med immundempende legemidler resten av livet for å hindre at kroppen støter fra seg det nye organet. Nedsatt immunforsvar gjør kroppen mer utsatt for at det dannes kreftsvulster, og transplanterte – særlig hjertetransplanterte – har høyere risiko for en rekke kreftformer enn folk flest. Kalineurinhemmere er en form for immundempende legemidler som kan øke risikoen for kreft etter hjertetransplantasjon.

Everolimus

mTOR-hemmere er en annen gruppe immundempende legemidler, men i motsetning til kalsineurinhemmere kan disse medikamentene i tillegg ha flere egenskaper som motvirker utviklingen av ondartede svulster. En annen fordel med å behandle pasienter med mTOR-hemmere etter transplantasjon, er at man kan redusere dosene av kalsineurinhemmere og på sikt potensielt fjerne disse helt fra behandlingen.

Everolimus er en slik mTOR-hemmer. Den norskledete SCHEDULE-studien har tidligere vist god effekt på nyrefunksjon og sykdom i koronarårene av å erstatte kalsineurinhemmeren ciklosporin med everolimus i oppfølgingen av hjertetransplantasjonspasienter. Nå har ei gruppe på tre forskere, ledet av overlege Hallvard Holdaas ved Oslo universitetssykehus, gått gjennom all tilgjengelig litteratur som ser på rollen til everolimus med tanke på kreft etter organtransplantasjon, inkludert hjertetransplantasjon.

Hudkreft

Det finnes lite dokumentasjon på effekten av everolimus på kreftrisiko hos hjertetranplanterte. Forskerne nevner kun én tysk studie, hvor 381 pasienter ble fulgt mellom 1989 og 2014. Det viste seg at de som hadde en mTOR-hemmer (everolimus eller sirolimus) som en del av behandlingen hadde lavere risiko for å utvikle kreft enn de som ikke hadde det. Imidlertid var ikke sammenhengen lenger signifikant da analysene ble justert for andre forskjeller mellom gruppene. Likevel så forskerne lavere tilbakefall fra hudkreft og lavere dødelighet fra andre krefttyper blant mTOR-hemmerpasientene.

Hudkreft er den klart vanligste kreftformen som oppstår etter en hjertetransplantasjon, og det finnes noen publiserte studier og kasustikker om transplanterte som fikk introdusert everolimus etter at de hadde fått påvist hudkreft. Disse indikerer at mTOR-hemming ser ut til å utsette tilbakefall av hudkreft. En pågående randomisert studie (CERTICOEUR) undersøker om everolimus og redusert bruk av kalsineurinhemmere er mer effektivt for å hindre nye episoder med hudkreft enn standardbehandling med kalsineurinhemmere.

Individuell vurdering

Forfatterne av oppsummeringsartikkelen understreker at man må ta nøye hensyn til pasientenes individuelle risiko før man vurderer å introdusere everolimus for å minimere kreftrisikoen etter organtransplantasjon. Forsinket heling av sår kan være en bivirkning av everolimus, men SCHEDULE-studien indikerer at medikamentet ikke gav flere sårkomplikasjoner enn ciklosporin hos hjertetransplanterte. Forskerne påpeker at de fleste vanlige bivirkningene av mTOR-hemmere kan behandles gjennom å følge opp pasientene jevnlig.

Det er vanskelig å få nøyaktig og fullstendig informasjon om kreftutvikling etter organtransplantasjon, og svært utfordrende å designe enkeltstudier som kan svare på om everolimus reduserer risikoen. Likevel konkluderer forskerne med at everolimus ser ut til å være et lovende alternativ i visse settinger, for eksempel hos transplanterte som har fått hudkreft. Det er derimot per i dag umulig å gi et klart svar på om effekten skyldes medikamentet i seg selv eller at man samtidig kan redusere dosene av kalsineurinhemmere.

Del: Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone

Leave a reply